IBMs prosjekt debatt robot. Kunstig intelligens som debatt deltager.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Publisert 16 februar 2019.

Mye mer om kunstig intelligens på robotskolen.no.

The first amendment does not allow you to commit fraud.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Publisert 4 November 2018. Oppdatert 6 November 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Semantiske lenker

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Skattelette som økonomisk politisk virkemiddel.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Publisert 25 oktober 2018. Oppdatert 26 oktober 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

USA bruker skattelette for å skape vekst.

En skattelette er ekspansiv, særlig om skatteletten rettes mot de med lavest forbrukstilbøyelighet og størst inveteringstilbøyelighet. Gir du en skattelette til lanvinntektsfamiler, vil de nesten bruke hele skatteletten til forbruk og dermed øker den totale private etterspørsel. Men reduseres samtidig de offentlige utgiftene, kan det virke kontraktivt. Den totale effektive etterspørsel reduseres og det er kontraktivt. En balansert budsjettreduksjon vil være kontraktiv, siden et lite budsjett er mindre ekspansivt enn et stort budsjett. I et anarkistisk eller ultra liberalistisk samfunn uten noen betydelig stat er budsjettet så lite at det monner lite å redusere skatter og avgifter like mye.

For USA er det ikke så alvorlig som for andre land å låne for å finansiere skattletten. Gjelden økes og man er i den unike stilling at man kan låne i USD på verdensmarkedet ettersom USD er den suverent dominerende reservevalutaen i verden. Dermed kan man trykke penger og skape inflasjon og realverdien av gjelden reduseres. USA er dermed i en unik stilling. Inflasjonsskatt er et kjent begrep blant samfunnsøkonomer, der de som eier dollar beskattes med inflasjonsraten. Skylder du 100 USD reduseres realverdien av gjelden med 10 prosent og du er blitt 10 prosent rikere på bekostning av kreditor. Noen hevder at verden forsyner USA med billig sparing som kan brukes til å finansiere skattelettene. Et annet land kan ikke finansiere sine skatteletter ved å låne i utlandet uten at realverdien av gjelden øker. Det er også hevdet at når USA nyser får Europa lungebetennelse så det som skjer i de amerikanske aksjemarkedene er ofte en indikator på hva som skjer i andre markeder.

Men Norge trenger ikke låne for å finansiere skattelette. Vi kan trekke på oljefondet.

Ja, Norge er i en unik stilling og kan trekke på oljeformuen så lenge der er penger i fondet. Og det gjør vi også til gagns. Dermed er det lettere å tilsløre en skattelette i Norge enn i andre land som for eksempel Sverige og Danmark. Samtidig vil en skattelette i en stor relativt lukket økonomi som den amerikanske bli anvendt innenlands. Dermed skapes veksten først og fremst innenlands så lenge økonomien ikke opererer nær infjlasjonsgrensen. En liten andel av skatteletten lekker ut av landet i form av import og penger som de som får skatteletten bruker i utlandet. I den forstand er en slik politikk ikke så inflasjonsdrivende i en liten åpen økonomi som den norsk hvor skatteletten gir importlekkeasje. Men med rekordstore trekk på oljefondet, milliarder i skattelette og rekordstore uttak fra stastselskapene blir summen inflasjonsdrivende, så inflasjonsdrivende at det kan sammenlignes med å trå gassen i bånn i utforbakke.

Hvor høyt skal skatte og avgiftsnivået være?

Dette har vært gjenstand for teoretiske og empiriske studier så lenge samfunnsøkonomi har eksistert som fag. Der er liten empiriske støtte for at visse typer skatt skaper vekst og reduseres de offentlige utgifter like mye blir skatteletten kontraktiv. Som alltid er man ute etter å finne optimal beskatning og optimal størrelse på offentlig sektor. Det strides selvsagt, sosialister, sosialdemokrater, sosialliberalister, markedsliberalister, konservative, ultraliberalister og anarkister om.

I det dette skrives, er KrFs nestleder inne i dagsnytt 18 og orieterer om at KrF foreslår å heve barnetrygden fra 12 til 20 tusen som vil koste norske skattebetalere ca ti milliarder korner omtrent det samme som statsfinansiert barnehage til alle barn vil koste. Forfatteren av denne korte artikkelen ser ingen grunn til å fokusere på den overføringen som i sin tid ble innført av Quisling. Begrunnelsen den gang den ble innført av Quisling, er nok en annen enn i dag. I dag har vi stadig flere milliardærer og økt barntrygd er en koppskatt som vil gå likt til alle uansett inntekt og formue. Selvsagt vil milliardærer også bukke og neie til 8000 kroner per barn per år. De vil ikke på samme måte ta imot statsfinansiert barnehage, ettersom de ofte velger egne privare barnehager og skoler. Statsfinansiert barnehage er også mye bedre for integrering og barns sosialisering. Man kan gjeninnføre arveavgiften og dermed bidrar skatt på død til subisdier til barnefamilier og liv om det fører til at flere barn fødes i et land der fødselsraten synker sterkt. På samme måte som en internasjonal handelskrig er mye verre for en liten økonomi som Norge enn for en relativt lukket som den amerikanske, kan man heller ikke trekke paraleller fra den skattepolitikk som USA fører. USA legger heller ikke samme vekt på blandingsøkonomi og velferdsstat.

Semantiske lenker

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Alliansen, Sverigedemokratene og Sosialdemokratiets krise.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Publisert 17 august 2018. Sist oppdatert 28 september 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Har partiet Alliansen noe å gjøre i Arendalsuka?

Dette temaet ble diskutert i NrKs dagsnytt 18 sending 16 august 2018? Så lenge partiet ikke bryter loven og utøver vanlig folkeskikk (som noen mener de ikke gjør) ser forfatteren av denne korte artikkelen ingen grunn til å forby dem. Et av Nordisk Fronts slagord er at den som erobrer gatene før eller siden erobrer nasjonalforsamlingen. Det er ingen lovmessighet eller regelmessighet i det, men det er klart at kriser av ulik slag har en tendens til å gjenta seg. Vår kollektive hukommelse er heller ikke lang. På mange måter har vi et korttidsminne, dog ikke så kort som sørlendingen som kom til legen og klagde på korttidsminnet. Hva er det som feiler deg spurte legen? Å da for noe svarte sørlendingen.

Fra spøk til alvor. Det er ingen spøk at nynazister og facister igjen masjerer i Europas gater. Nordisk Front fikk ikke plass, men det fikk altså det norske partiet Alliansen. Foreløpig er de svært lite synlige i gatene og det vil de kanskje fortsette å være om de møtes på riktig måte og med (historisk) kunnskap. Det er skremmende og høre hvordan lederen for Alliansen vil straffe politikere som er uenige med ham. Han balanserer på grensen til det ulovlige hevdet en av deltagerne i gårsdagens debatt.

Det er langt mer skremmende enn Carl I Hagens stadige trusler om riksrett for de som ikke danset etter hans pipe. Han opptrer stadig som partiets syvende far i huset og sa på Arendalsuka at sminken enkelte politikere dekker seg med på Tv ikke ville skjule deres agenda. Det virker ikke som ex politikeren blir blekere med årene. Partiet som lekte med ilden hadde en professor som overskrift på en artikkel i Oslo Dagblad. Artikkelen ble også diskutert grundig i NrKs dagsnytt 18 sending, men er desverre ikke tilgjenglig på nettet lenger. Mye tyder på at det kan være aktuelt å skrive en ny artikkel med overskriften. Partiet som ikke har lært og fortsetter å leke med ilden.

Fiskeriministeren måtte gå både som statsråd og nestleder i partiet. Derfor må Listhaug gå er nå endret til: Er dama på vei tilbake som medlem av Kongens råd? Forsvant ikke dama som kaffekoker til bedehuset på nordvestlandet slik noen trodde og mente hun burde. Det er fullt lovlig og akseptert og gå med kristne symboler der og kalle en spade en spade. Nå er den tidligere splittende og kontroversielle justisministeren, som er Hagens fremtidige statsministerkandidat, på full fart tilbake i sentrale posisjoner. Ikke bare provoserer det andre medlemmer av regjeringen og sikkert Statsministeren, men er direkte skremmende på noen av dem som opplevde 22 juli 2011 på kroppen.

Tilbake til partiet Alliansen. Partiet bør møtes med avisartikler, debatt og konfronatasjon. De må for all del ikke bagatelliseres. På få år har Sverigedemokratene fått omtrent 20 % oppslutning på svenske målinger. Noen snakker om et politisk jordskjelv i Sverige om tendensen i de siste meningsmålingene reflekteres i høstens valg.

Sverigedemokratenes fremmarsj og sosialdemokratiets krise.

Sverigedemokratene som har nynazistiske røtter var gjest i gårsdagens Urix. Det er lettere for dem å bli tatt inn i varmen i Norge enn i Sverige. Hvor veltalende er de blitt? Hvor taktiske og retoriske er de? Viser de sitt sanne ansikt eller eller opptrer de som ulv i fåreklær og venter på første anledning til å skifte ham? Svensker kan nok svare bedre på dette enn oss. Noen meningsmålinger tyder på at de kan bli det største paritet i Sverige ved kommende valg. Da er det kanskje udemokratisk å la deres velgere fortsatt marginaliseres i det svenske parlamentet. Sosialdemokratene som er i dyp krise vil ikke ta i dem med ildtang, mens Moderaterna som hittil ikke har villet samarbeide med dem kommer i en kattepine om de og Sverigedemokratene kommer i flertall. Hva skjer i Sverige? Hvilken vei går Sverige?

Det er temaet i den svært tankevekkende dokumentarfilmen som ble vist på NrK 2 like etter Urix. Norske politikere burde studere og analysere den filmen! Er den aktuell for oss? Er det grunnlag for den politikerforakt noen snakker og skriver om? Har politikere sluttet å snakke med sine velgere? Snakker de nå gjennom rådgivere og spesialister? Se gjerne filmen som slutter slik:

Det er med demokratiet som med oss mennesker. Det er ikke perfekt. Gud hjelpe oss den dagen vi tror at vi har funnet det perfekte systemet for å gjøre politiske vedtak. For historien har lært oss at forestillingen om det perfekte samfunnsystemet bærer på ideen om det perfekte mennesket og det sporet fører rett til GULag og Auschwitz.

Semantiske lenker

Litteratur | Aktuelle bøker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Hastverk eller lastverk?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Publisert 22 mars 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Solidaritet, grønt batteri, byråkrati, demokrati, nasjonalisme, grunnlovsbrudd, grunnlovsrelativisme, overnasjonalitet og miljøvern.

God og grundig debatt (4.12 ute i sendingen) om noe som allerede er vedtatt? Det dreier seg om Acer, Norconnect og ESA.

Personlig, som nordmann, selger jeg gjerne kraft til Europa og andre. Pøs på, men personlig vil jeg som selger ha kontroll over tibudsfunksjonen på samme måte som kjøper har kontroll over etterspørselsfunksjonen. Dersom kjøper også får kontroll over tilbud og salg blir det vel en form for korporatisme som ikke alle liker.

Er det KrF som står mest rakrygget og har sterkest ryggrad i denne hastesaken?

Partiet mener at det er påkrevet med en lovmessig avklaring på hvordan tilslutning til ulike organer skal behandles. De konstitusjonelle spørsmålene bekymrer partiet. KrF er bekymret for at det skal utvikle seg en sedvane i slike saker og vil at Høyesterett skal vurdere dette. Grunnlovens paragraf 83 sier at Stortinget kan hente inn utgreiing frå Høgsterett om juridiske emne. Den er ikke flittig brukt og har ikke vært brukt siden 1945, men mener at det er aktuelt å bruke den paragrafen i denne saken.

Det ser ikke ut til at KrFs forslag om å bruke denne paragrafen får støtte i dag. Subsidiært vil derfor KrF stemme for dem som vil prøve saken mot Grunnlovens paragraf 115.

Partiet Rødt vil ha en folkeavstemning. Noen jeg snakker med mener at det er den riktige fremgangsmåten.

Semantiske lenker

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Regjeringens skjebne avgjøres senest tirsdag 20 mars.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Publisert 18 mar 2018. Siste oppdatert 19 mars 2018 16.42

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Mistillit mot justis-, beredskaps- og innvandringsminister?

Det avgjøres av Stortinet på tisdag om det skal stilles mistillit til Sylvi Listhaug, sjef for Justis- og beredskapsdepartementet i Erna Solbergs regjering. Når skal folkevalgte ministre og statsråder forstå at det er forskjell på å være utenfor og i regjering? I en norsk regjering representerer man Norge og skal være alle nordmenns minister. Hvem husker ikke finansminister i den første rødgrønne regjeringen, Kristin Halvorsens famøse utsagn? Hun begynte med å oppfordre til å boikotte israelske varer. Det kan en opposisjonpolitiker gjøre, men ikke en som sitter ved Kongens bord.

Det Sylvi Listhaug legger ut på sin Facebook side blir også identifisert med henne som Norges justisminister. Listhaug er selv ansvarlig for det hun publiserer på sosiale medier og Erna Solberg burde vite av erfaring at det ville bli problemer med å plassere Listhaug i den posisjonen hun nå har:

Statsminister Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen har svart med å gi Listhaug mer makt. Da regjeringen ble utvidet med Venstre i januar, gjorde de Listhaug mektigere enn noen gang.

Nå skrives det på NrK tekst Tv at statsministeren setter hardt mot hardt og vil stille kabinettspørsmå om Listhaug får stortingsflertallet mot seg på tirsdag. Nå prøver man å legge skylden på KrF om de bidrar til at Listhaug må gå av og regjeringen felles. Ansvaret plasserer jeg der det bør ligge, først og fremst hos ministeren som tydeligvis ikke har forstått sin rolle som justisminister for alle nordmenn. Hun retter sin retorikk mot Arbeiderpartiet. Jeg skal ikke utdype hva jeg tenker om det og om Listhaugs blomsterstunt. Jeg skal ikke si hva jeg tenkte og hvilke assosiasjoner det gav da jeg første gang så henne omkranset av blomster, ikke minst fra høyreekstremister.

FrP kan redde regjeringen.

Der er en annen tikkende bombe for regjeringen, nemlig saken om SSB mot finansminister Siv Jensen. Har Siv Jensen manipulert innhold og blandet seg inn i SSBs uavhengige stilling og forskning, er det svært alvorlig. Det kommer snart en skriftelig innstilling om den saken etter to høringer i Stortinget. Etter forfatteren av denne artikkelens mening er den saken så alvorlig at den i seg selv kvalifiserer til mistillit mot finansministeren. NrKs politiske kommentator, Magnus Takvams oppfatning er at saken mot finansministeren ikke er så alvorlig at den kvalifiserer for mistillit mot finansministeren. Det er selvsagt fordi en mistillit mot finansministeren helt sikkert vil føre til at Solberg stiller kabinettspørsmål. Regjeringen kan ikke leve med at deres viktigste samarbeidspartner FrP mister jobben finansministeren. Hun er også FrPs viktigste politiker i denne regjeringen og partiets leder.

Om saken mot finansministeren er alvorlig, er saken mot justisministeren enda mer alvorlig. Kun en skadeskutt justisminister, statsminister som ikke har kontroll på sin uregjerlige minister og regjering kan komme ut av dette. Regjeringen er svekket etter at Stortingspresideneten nylig måtte gå. Hvor mye mer kan regjeringen tåle? FrP kan selv løse første del av denne floken. Partiet kan selv velge å trekke ministeren med en mer eller mindre velbegrunnet årsak. Det er vel lite sannsynlig om partiet gjør det. Utsagn fra partiets leder, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og partiets parlamentariske leder, Hans Andreas Limi, tyder ikke på det. Når skal det settes stopper for at FrP politikere greier å komme med kontroversielle utsagn som gjør dem selv til offer? Når skal det settes stopp for deres populisme i form av hatretorikk som gjør at ministeren overdynges med blomster fra høyreekstreme? I markedet er det ikke rom for håp eller ønsker, men bare beinharde fakta og analyse med utgangspunkt i disse fakta. Justisministeren har bakgrunn som kommunikasjonsrådgiver, men har nå blitt et kommunikasjonsproblem. Som kommunikasjonsminister burde hun vite hva hun driver med og effekten av de blidene og teksten hun legger ut. Det aller enkleste er om Sylvi Listhaug forstår alvoret hun har brakt regjeringen opp i og selv trekker seg. Det vil løse floken på tirsdag før innstillingen mot finansministeren foreligger i nær fremtid. SV mener at finansminister Siv Jensen har feilinformert Stortinget i SSB-saken. Nå vurderer partiet å stille mistillitsforslag mot ministeren. Det blir i så fall neste floke for denne regjeringen.

Tar Lishaug til vettet og trekker seg?

Basert på det Lishaug har sagt og gjort tidligere og ikke minst det som har skjedd i den saken hun nå alene har ansvaret for å bringe regjeringen i regjeringen i, er det lites som tyder på at hun selv vil trekke seg før tirsdsag, der KrF avgjør ministeren og regjeringesn skjeben om Solberg virkelig stiller kabinettspørsmål på denne saken. Saken kan altså avgjøres før tirsdag om FrP finner en annen minister, om Listhaug selv trekker seg eller om Solberg omplasserer henne i en annen stilling. I følge NrK tekst Tv på søndag vil ikke statsministeren gjøre det. Det er hun som er sjef og utnvener ministre for regjeringen og ikke Stortinget. Da burde hun i det minste hatt så sterk kontroll på sin minister at ministeren ikke redigerer det budskapet hun og Solberg ble enige om levere som første innlegg fra Storingets talerstol. Justisminister og statsminister har seg selv å takke for den situasjonen regjeringe nå er kommet i. Man skal ha bedre bakgrunn enn som kommunikasjonmedarbeider for å få skylden for det som måtte komme på tirdag over på andre enn justisminister og regjeringens sjef, Erna Solberg. Nå må man ta ansvar og slutte å spille offer. Senest på tirdag får vi svar på om Sylvi Listhaug har brukt opp tabbekvoten.

Statsminister Erna Solbergs siste kommentarer.

Sylvi har gitt en uforbeholden unnskyldning, så nå burde man komme videre sier statsministeren til Tv2 nyhetskanalen. Uforbeholden unnskyldning, er det sannheten? Begynte ikke Sylvi Listhaug sitt første innlegg med å gjengi en redigert versjon av det innlegget hun og statsministeren ble enige om. Justisministeren måtte gå spissrotgang opp til Stortingets talerstol 4 ganger for omsider å fremføre den versjonen hun og statsministeren ble enige om. Hva med Sylvi Lishaugs blomsterstunt, der hun sitter og smiler i vårens første blomsterbed? Vitner det om en angrende minister? Erna du greier ikke å legge skylden for denne krisen på KrF. Dette har du selv det øverste ansvaret for. Du har ansvar for mannskapet på den blå-blå skuta. Skuta er på full fart mot rev i urørt vann. Hareide brukte sterke ord i dagens innledningsinnlegg til Landsmøtet. Så får vi se om der blir sammenheng mellom ord og handling.

Semantiske lenker

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Skjulte kontrakter i helsevesenet og monopolkapitalismen.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 16 februar 2018. Sist oppdatert 20 februar 2018

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Hvorfor må ikke legemiddelfirmaene legge frem sine regnestykker?

Det spørsmålet stiller Fredrik Solvang i dagsnytt 18 sendingen på NrK2 den 15 februar 2018 samme dag som stortingsdirektøren går av på grunn av det famøse byggeprosjektet på Stortinget.

Det er en meget interessant debatt om hemmelighold og skjulte kontrakter. Frikonkurransemodellen bygger på full informasjon og fullkommen konkurranse mellom mange produsenter. Monopolistisk konkurranse danner et annet yttertilfelle. Et firma som driver under fullkommen konkurranse kan ikke drive med prisdiskriminering. Da vil firmaet gå konkurs. Noen hevder at hemmelige kontrakter er en fordel for det norske helsevesenet. Dette dreier seg om menneskeliv. USAs president hevder Pharma companies are ‘getting away with murder’. Muligens er han uenig med den norske helseministeren og andre som mener at hemmeligholdet er en fordel for pasienten (konsumenten av legemiddelet).

I de semantiske lenkene nedenfor presenteres videoer for ulike temaer som er egnet til å kaste lys over dette komplekse problemet med patenter, prisdiskriminering, hemmelighold og lobbyvirksomhet. Dersom produsenten er en monopolist og har patent på et legemiddel, mens forbruker er en pasientgruppe som ikke har en alternativ medisin, er etterspørselen uelastisk (bratt). En monopolist har ingen tilbudskurve. Prisen finner man der monopolistens grensekostnadskurve skjærer grenseinntakskurven. Fra det skjæringspunktet trekkes en linje opp til etterspørselskurven hvor monopolprisen bestemmes. Denne vil alltid ligge høyere enn frikonkurranseprisen.

For ytterligere informasjon søk (se ikke bare etter ordinære treff, men også etter vintenskapelige artikler):

secret contracts in pharmaceutical pricing

the economics of pharmaceutical pricing

the ethics of pharmaceutical pricing

Sentralbanksjefens årstale om statsfinanser og oljepengebruken.

Dette diskuteres samme dag som sentralbanksjefen holder sin årstale, der oljepengebruk og størrelsen på oljefondet er viktige temaer. Blant annet påviser han som alle økonomer vet hvor sårbart oljefondet er for svingninger i de globele aksjemarkeder. Oljefondet vil lett kunne synke med mer enn en billion kroner under de siste ukers volatile aksjemarkeder. Det er ut fra dagens størrelse på fondet litt over 10 prosent av fondets størrelse. Jeg minnes en bok jeg leste av en av tidenes største fondsforvaltere, Peter Lynch, "Beating the Street" der han hevder at den som ikke tåler negative svingninger på 50 % i aksjemarkedet ikke har noe der å gjøre.

Semantiske lenker til artikkelen og litteraturhenvisninger.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /