Siv Jensens identifikasjonskrise og søsterens identitetskrise.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 10 November 2017. Sist oppdatert 11 Desember 2017

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Christine Meyer ny SSB-sjef 12. juni 2015

Christine Meyer (51) ble i Statsråd utnevnt til ny administrerende direktør i SSB. Meyer er utdannet siviløkonom og har doktorgrad fra Norges Handelshøyskole. Hun kommer fra stillingen som direktør for Konkurransetilsynet. Finansminister Siv Jensen kommenterer i pressemeldingen fra Regjeringen utnevnelsen slik:

Christine Meyer er en erfaren leder med en solid akademisk bakgrunn. Jeg er trygg på at SSBs faglige uavhengighet og viktige samfunnsfunksjoner vil videreføres på en god måte under hennes ledelse, sier finansminister Siv Jensen.

Vi merker at Meyers bakgrunn skiller seg fra tidligere direktører i SSB som stort sett har hatt samfunnsøkonomisk bakgrunn fra Uiniversitet i Oslo, også knyttet til Frisch Senteret.

Ragnar Frisch var sentral i arbeidet med nasjonalregnskap, som hadde sin opprinnelse i et prosjekt Frisch ledet ved instituttet fra 1937 og som siden ble videreført i Statistisk sentralbyrå.

Har vi et identifikasjonsproblem, eller er det her katten ligger begravet?

Den striden vi i dag ser utspinne seg for åpen sene kommer ikke overraskende på forfatteren av denne artikklene. Syv grunner til bråket i Statistisk sentralbyrå skriver Stavanger Aftenblad og begynner med:

1. Ny sjef med ny bakgrunn

Da Christine Meyer ble utnevnt som ny sjef for SSB av den borgerlige regjeringen i 2015, var utnevnelsen et brudd med en lang tradisjon. Hun var ikke samfunnsøkonom – eller sosialøkonom som det het før – men siviløkonom.

Det var nok en bakgrunn den blå-blå regjeringen likte bra og de som har fulgt FrP tilhengerne på nettet vet hvor lite de liker rapportene fra SSB. Personlig blir jeg ikke forundret om det kommer frem at rapporten om kostnadene med innvandring var et bestillingsverk fra Finansministeren der det var lagt a priori føringer på konklusjonene. Noen ganger kan presset bli for stort selv for en finansminister. Eier har skapt problemene hevder opposisjonen og det spørs om vi ikke der er ved problemets kjerne. I disse "Fake news" tider og tider det ulike konspirasjonsteorier florerer, kunne man edog bli litt konspiratorisk selv. Muligens er det som nå skjer et spill for galeriet, der SSB sjefen gladelig går når paraplyen som legges på bordet presenteres ved dagens slutt. Jobben kan være gjort når sjefen har forlatt skuta.

Nina Jensen "Kjell Inge Røkkes sjef for markedsføring og lobbyvirksomhet."

Videoene av Professor Stephen Resnick | Monopoly Capitalism I - IV i neste artikkel er interessante (ikke minst for ultra liberalisten Trygve Hegnar som kjenner frikonkurranseprisen på det meste, men de reelle samfunnsverdier på lite). Der påviser den amerikanske økonomiprofessoren at reklameutgifter og utgifter til lobbyvirksomhet er sentrale (faktor)kostnader for bedrifter med monopol(istisk) stilling i en næring. Er det tilfeldig at en sentral FrP politiker, Christian Tybring Gjedde, nesten latterliggjør forskere og Siv Jensens "siamesiske tvilling" nå ikke lar seg skille fra sin søster? Hun viser sitt sanne ansikt ved å tro at Kjell Inge Røkkes nye forskningsskip skal redde verdenshavene for forurensning.

Marinbiologen, også kjent som finansminister Siv Jensens søster, går av etter fem år i lederstolen og 15 år i organisasjonen. Hun har takket ja til å bli leder for olje- og fiskerimilliardær Kjell Inge Røkkes nye gigantprosjekt, forsknings- og ekspedisjonsskipet REV (Research Expedition Vessel).
Det spørs hvor troverdig hennes forklaring er. "Monopolkapitalisten" har karret til seg kvoter og lagt ned foredlingsanlegg på land og raserer norske koralrev med sine fabrikktrålere. Samtidig vet vi at disse gigantiske skipene uten minstemål på den fisken du og jeg møter når vi fisker, kalles havets bulldosere, som ikke selekterer mellom stor og liten fisk slik tradisjonelle redskaper gjør. Nina Jensens nye stilling er nok en nødvendig utgift på Kjell Inge Røkkes reklamebudsjett. Hva betaler man ikke for å kunne drive rovdrift på din og min formue (se neste artikkel nedenfor). Vi endrer med dette tittelen til Nina Jensen til "Kjell Inge Røkkes sjef for markedsføring og lobbyvirksomhet." Man må gi noe tilbake for kvoter og tilbudsplikt innvilget at en tidligere fiskeriminister fra Høyre. Til slutt skal det sies, at det er regjeringen som bestemmer hvem som skal tildeles kvoter og om vi skal ha tilbuds- eller leveringsplikt. Monopolkapitalister følger bare de lover, forskrifter og forordninger som blir gitt av myndighetene. Under de begrensningene maksimerer de (monopol)profitten. I en optimal tilpasning, der monopolitsten oppnår profittmaksimum er utgifter til reklame, lobbyvirksomhet og kjøp av innflytelse nødvendige kostnader. Dette er et direkte samfunnsøkonomisk tap, da tilnærmet fri konkurranse mellom mange tradisjonelle kystfiskere ikke ville hatt rom for disse reklame og lobbyutgiftene. Under frikonkurranse drives renprofitten mot null, mens en monopolist kan håve inn en positiv monopolprofitt som ligger langt over den en frikonkurrent kan oppnå. Noe av monopolistens enorme merprofitt brukes til å kjøpe innflytelse (for å etablere et radikalt alibi), reklame og lobbyvirksomhet. Når det gjelder havgående industrielle robotstyrte fabrikktrålere oppnås dette ved å håve med seg rubb og rake av stor og liten fisk som spyles på havet når fabrikkskipet har forlatt feltet. Produksjonen er ofte ikke bærekraftig og når ett felt er tømt og tilhørende korallrev ødelagt, finner monopolkapitalisten andre felt der vedkommende kan håve inn kortsiktig monopolprofitt (for en teoretisk forklaring se videoene om monopolkapitalismen av Professor Stephen Resnick og professor Richard D. Wolff vist til ovenfor). Kysfiskerne opererer med tradisjonelle redskaper som er mye mer selektive og de ødelegger ikke sårbare koralrev på samme måte som bunntrålen. Kystfiskerne leverer også sin fangst på land og skaper dermed arbeidsplasser langs vår langstrakte kyst der fisker og arbeider på land betaler skatt. Formuesskatten og skatten på maskinene (maskinskatten) som brukes, er ikke deres hovedbekymring. Bevaring av naturgrunnlaget, bærekraft, kvoter og mulighet for å levere fangsten på land er viktigere.

Monopolkapitalismen i et storindustrielt landbruk med genmanipulert kraftfor og farlig ugressmiddel.

Hva med monopolistens roboter på fabrikkskipene? Er det maskiner man ikke skal betale skatt av? Skal mennesker betale skatt av sin arbeidsinnsats, mens roboter skal gå fri? Robotskatten bør før man har utredet hva som er optimal skattesats settes til 50%. Denne regjeringen er kjent for sine mange utredninger, men ikke en utredning om hvordan roboter (automatiserte maskiner) skal beskattes. Hva med en utredning om monopolkapitalismens innvirkning på global og norsk politikk?

Maskinskatten som skatt på robotarbeide burde vært hevet i stedet for å fjernes. Null skatt på robotarbeide og profitt, er selvsagt skreddersydd for store bedrifter. Maskiner og annen realkapital, kan også som vi har vært inne på ovenfor betraktes som akkumulert dødt arbeide. Den aller verste formen for kapitalakkumulasjon skjer altså under utbytting av uorganiserte arbeidere i U-land. Hvorfor tror du som leser denne artikkelen at denne blå-blå regjeringen med KrFs og Venstres (som er det partiet som er mest fiendtlig innstilt mot fagforeninger) støtte, har svekket Arbeidsmiljøloven? Hvorfor tror du den blå-blå regjeringen gjør det motsatte av det Piketty advarer mot, nemlig direkte å bidra til at forskjellene i Norge øker? "When and why will capitalism end" er tittelen på en av den amerikanske professoren Richard D. Wolffs videoer nevnt i neste artikkel. Jeg skal med en stadig økende atomtrussel hengende over hodet ikke utbrodere teorien om utbytting og imperialisme som også er en del av Marxistisk teori. Det samme er teorien om den globale armeen av arbeidsledige som presser lønninger og legger grunnlaget for ytterligere super (monopol)profitt. Hva mener du som leser dette om de havgående fabrikktrålerne fra Europeiske land som soper Afrikas kontinetalsokkel ren for fisk? Hvor ofte leser du om denne rovdriften og utbyttingen i media? Er du ute på verdenshavene og ser hva disse havgående monstrene soper med seg av stor og liten fisk? Ser du de undersjøiske ørkenene som blir igjen der bunntrålen har ødelagt korallrevene. Dør biene, dør menneskene sa Einstein. Dør verdens korallrev, dør menneskene sier jeg. At biene blir ferre i et monokulturelt industrielt storskala jordbruk, kan man observere med egne øyene. Det er ikke så lett å få øye på hva som skjer på havbunnen. Hvor ofte leser du om disse monopolkapitalistene? Rødt og Sv (jeg venter intet fra de lilla-blå) skjerp dere. Jeg er ikke (ny)klassiker, monetarist, keynesianer eller marxist, men jeg kjenner ganske godt noe av den ekstreme monetaristiske teori ("Only money matters") og annen økonomisk teori.

Økonomene på Blindern, i Bergen og Trondheim sover lunt i sine elfenbenstårn. Du lærer om monopolitisk, duopolistisk og oligopolistisk konkurranse og andre strategiske typer i næringslivet på Blindern, men ikke om monopolkapitalismen. Sjefen fra SSB, som nettopp måtte gå har sikkert aldri hørt ordet på NHH. Det samme gjelder sikkert Trygve Hegnar som elsker å terge den norske bonden som utnytter norske ressurser og tar i bruk landet. Miljøpartiet De Grønne (MDG) prater om plast og fossilt brennstoff. Hvor ofte snakker MDG om genmanipulert for og menneskeføde? Vårt helsevesen er opptatt av sunn og god mat. Hvor ofte snakker de om akvaponisk dyrkede tomater (som er dyrket i steinull gjødslet med vann og kjemiske stoffer)? Vår regjering er ikke det verste man kan kjøpe for penger sa Mark Twain. I USA sitter en av de største monopolkapitalistene utgått fra Tea Party bevegelsen som president. Det er personer for den bevegelsen vår finansminister omgås når hun er i USA. Finansministerens søster er nå i lomma på vår største monopolkapitalist som vel snart sluker de norske skoger. Politikere, økonomer og helsevesen ser ikke skogen fordi det er så mange trær (les små og store monopolkapitalister). På mandag 12 desember får vi sikkert vite at liberale Venstre også har latt seg kjøpe og blitt en del av vår markedsliberalistiske regjering som skreddersyr lover (for eksempel Arbeidsmiljøloven og konkurranselover) og øremerker økt monopolproftt ved å fjerne maskin- og formuesskatt og innvilger fiskekvoter til norske småmonopolister. Der blir intet grønt i den regjeringen om Venstre går inn. Den blir muligens litt lysere blå.

Med Venstre i posisjon og KrF i opposisjon blir de hengende og dingle hver for seg. KrF og Venstre mister dermed sitt felles regjeringsprosjekt fra høstens valgkamp om å danne en regjering av Høyre, KrF og Venstre. Trine Skei Grande vil gå til valg neste gang med et løfte om å regjere sammen med Frp og Høyre. KrF vil kjempe for å fjerne regjeringen. Sentrum har gått i oppløsning.

Man trenger ikke mange modeller om en omslutter flere andre.

I dagens dagsnytt 18 kommer en professor fra BI som hevder at man trenger en rekke modeller til ulike problemstillinger. Har professoren hørt om begrepet "encompassing" omslutning, at en modell inneholder andre modeller som spesialtilfelle? Det virker ikke som hun har identifisert den dypereliggende årsaken til denne konflikten, men snakker om andre ting enn det saken, egentlig dreier seg om, en politisk strid om den norske modellen og norsk forskningstradisjon. (Se også punkt 6. LO: Kan ramme den norske modellen i artikkelen i Stavanger Aftenblad).

Semantiske lenker til artikkelen og litteraturhenvisninger.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Ja til nærdemokrati | Nei til liberalistisk landbruk og globale "banditter" i fisket.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 13 September 2017. Sist oppdatert 7 Desember 2017

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Ta landet i bruk - Et grønt skifte er mye mer enn overgang til fornybar energi.

Regjeringen og Arbeiderpartiet (de vi kan kalle fossilpartiene) ble valgets tapere, mens Senterpartiet og Sv ble valgets klare vinnere. Senterpartiets fokus på å ta hele landet i bruk har tydelig slått an hos velgerne. Senterpartiets nei til et liberalistisk storindustrielt landbruk med avfolkning og konsentrasjon har funnet gjenklang hos norske kvinner og menn. Et spredt landbruk og en kystflåte som tar vare på ressursene der de er, og skaper lokale arbeidsplasser har også nær sammenheng med et grønt skifte. De havgående fabrikktrålerne som vi skriver mer om nedenfor blir mer og mer automatiserte (robotiserte) og skaper få norske arbeidsplasser, da mannskapet ofte er underbetalte utlendinger. Sv har tradisjonelt vært sjark og kystfiskerens parti, mens Senterpartiet har vært den lokale småbondens parti. Det å ta vare på lokale ressurser kan være en like god katalysator for et grønt skifte som å satse på fornybar energi og andre grønne arbeidsplasser. Kystflåten og sjarken bruker som regel selektive redskaper som garn, line og juksa og soper dermed ikke havet rent for småfisk, den fisken vi skal leve av i fremtiden. Hvorfor snakker de grønne partiene, MDG og Venstre ikke om kystfiskeren og småbonden? Ser de ikke at det å skape varige arbeidsplasser langs kysten og landet for øvrig som ikke driver rovdrift på ressursene er like viktig i et grønt skifte? Primærnæringer basert på lokale ressurser, spredt bosetting og stabile varige arbeidsplasser vil bli en viktig del av det grønne skiftet. Var det derfor Sp og Sv var de to partiene som gikk mest frem ved dette valget? Hva med neste valg i 2021? Den teknologiske revolusjonen med økt digitalisering, internet og ny teknologi kan også komme lokalt næringsliv til gode. Boden som bor utilgjengelig til på andre siden av der veien går vil i fremtiden kunne benytte en drone når han eller hun skal kjøpe varer på andre siden av fjorden. Kommunikasjonen bli også mer effektiv, så teknologisk utvikling, den IV og V industrielle revolusjon, vil også kunne revolusjonere primærnæringene og gjøre kystfiskeren og småbonden mer konkurransedyktig. Når byene blir større bli menneskene mindre. I fremtiden, kan der komme til å gå en strøm tilbake til bygdene, når menneskene blir mer opptatt av ren luft, vann, sunn lokal mat og lokal tilhørighet. Robotisering og kunstig intelligens tas i bruk av stadig flere. Det siste er at juristene tar det i bruk og de snakker om "block chain" og smarte kontrakter. Det betyr at du selge huset ditt uten å gå via en megler. Bonden og fiskeren vil kunne inngå kontrakter uten å gå via så mange mellomledd der hvert ledd skal ha sin merverdi. Jeg har sett lokale oppkjøpere kjøpe opp fisken som den lokale fiskeren kommer med til 10 kroner kiloen. Den samme fisken kan selges for 500 kroner kiloen på fisketorget i Bergen. Markedsmakt vil kunne flyttes fra globale oppkjøpere til lokale produsenter og tilbydere. Tingenes internet passer som hånd i hanske med effektiv varedistribusjon der bonden eller fiskeren kan gå med bedriftens infrastruktur i baklomma, når smartelefonen (eller nettbrettet) blir mer enn en telefon.

Møkkaspredere ikke bare i landbruket.

Jeg vet ikke hvor mange bønder som har tid til å spre møkk utover jordene nå når høstonna er i full gang. Det er noe man først og fremst forbinder med våronna. Noen av de drittpakkene som ble servert av norsk presse i valgkampen ble ikke videreformidlet av bvisa.no. Vi faktasjekker og går dypere inn i analysen av de nyhetene som servers om norsk politikk. Den liberalistiske møkka som er forsøkt spredt i norsk landbruk av FrP og de globale "bandittene" (teorien om monopolkapitalen passer kanskje bedre på dem) som opererer på verdenshavene og innenfor vår økonomiske sone, er en del av samme fenomen. Du finner videoer om dette i denne og neste artikkel.

Etter valget skriver Klassekampen at KrF og Rødt vil samarbeide om å bremse kommersielle krefter i velferdssektoren.

Dersom du abonnerer på Dagens Næringsliv eller Finansavisen, er det kanskje på tide å skifte til Klassekampen om du skal få med deg faktisk unike norske nyheter. Mer har ikke vi å si om den saken, men Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland tok hardere i (se nedenfor og semantiske lenker).

Arbeiderpartiets budskap var uklart og druknet i støy.

Noen oppfattet arbeiderpartiets budskap som:

Stem på oss i stedet for de andre.
Budskapet må for mange ha vært uklart, selv om det for forfatteren av denne artikkelen var klart nok, jfr. neste artikkel nedenfor. Thorbjørn Jagland mente at budskapet kan ha druknet i støy rundt Støres økonomi. Noen ganger er det grunn til å klage på dommeren i en fotballkamp, men det fører sjelden frem. Med doktorgradsemne i matematisk finans vet forfatteren av denne artikkelen litt om timing og om etiske inversteringer. Timingen av budskapet til norsk presse var neppe tilfeldig og leter man med lykt og lupe er de fleste investeringer uetiske. Der finnes professorer i medisin som mener at sukker er gift, så investeringer i selskaper som selger brus med sukker kan i den sammenheng betraktes som uetiske. Man selger da ikke gift til barn. Så får vi se om Ibsens utsagn at gå ikke med den ideele fordring slår tilbake på dem som formidlet budskapet. Ved dagens (valgets) slutt er det ikke tvil om at Arbeiderpartiet ble rammet av gode konjunkturer. De kunne lett ha sannsynliggjort at norsk økonomi hadde vært på en høyere bærekraftig vekstbane med deres styre i de fire foregående årene. Det hadde vært mulig å forklare det på en folkelig måte.

Arbeiderpartiet deltok nesten ikke i en debatt uten å snakke om økte skatter og avgifter. For forfatteren av denne artikkelen er det viktig, jfr neste artikkel nedenfor. Men hvem av velgerne oppfattet at Sp hadde programfestet å øke skattene med 6 milliarder, mens Ap hadde programfestet en økning på 13 milliarder? Det går tydeligvis an å gå til valg på å øke skattene uten at det skal ta all oppmerksomhet og være standardsvar i enhver diskusjon. Ap var kort fortalt ikke flinke nok til å få frem et klart budskap. Det greidde Vedum og Lysbakken og derfor gikk nok de partiene frem sikkert mye på bekostning av Arbeiderpartiet.

De svakeste i samfunnet.

Forfatteren av denne korte artikkelen har alltid ment at kvaliteten av et samfunn vises i måten man tar seg av de svakeste i samfunnet. Svs fokus på rettferdig fordeling, økte forskjeller og et grønt skifte gikk tydligvis hjem hos velgerne. Rødts Bjørnar Moxnes fokuserte på 4 store selskaper (de så kalte velferdsprofitørene) som sitter med sugerør ned i den norske statskassen og håver inn profitt som de investerer i fond lokalisert i skatteparadiser. Det enkle budskapet gikk tydeligvis inn hos noen velgere for nå er han og Rødt på Stortinget. Han, Bastholm og Lysbakken vil nok kle av Venstre (i miljøsaker) og Krf (i reelle verdisaker som gjelder enslige mødre, flyktninger, uføre, arbeidsmiljø, sosial dumping m.v) og åpenbare deres usolidariske politikk (støtte til en fortsatt Høyre - FrP dominert regjering) på en mye klarere måte enn Arbeiderpartiet maktet. Vil de blå-blå reduseres til et lyseblått-grønt spøkelse med en ny miljø, innvandrings og kanskje justisminister fra Venstre om Grande er fast nok i klypene og Hareide en like sterk maktpolitiker som Kjell Magne Bondevik? Dette er ikke et spill som noen særlig fra FrP vil kalle det, men realpolitikk og i realpolitikken er makt å komme med løsninger som er best for landet og gi gode råd.

Nå er det bare et spørsmål om hvor mye FrP vil sleike KrF oppetter ryggen så Hareide ikke sier at Erna Solberg får velge mellom fortsatt KrF støtte og noen uregjerlige FrP statsråder som bedriver egen populistisk poltikk. Hareide sitter med bukta og begge endene Jensen, så pass deg så han ikke dytter deg ut i elva og slenger tauet etter deg med ordene Her har du bukta og begge endene, så nå får du og partiet ditt eller noen av statsrådene dine greie seg selv.

Bilens parti og partiet for folk flest.

Audun Lysbakken har helt rett når han sier at FrP skulle vært arrestert for tidenes brudd på markedsføringsloven med budskapet om partiet for folk flest. Foregående fireårsperiode har til fulle demonstrert at partiet ikke er et parti for den vanlige mann og kvinne. Siv Jensen sier at samferdselsminister Kjetil Solvik Olsen med opprettelsen av det statlige interimselskapet Nye Veier AS 4. mai 2015 kommer til å spare den norske stat for 30 milliarder kroner. Selskapets oppgaver omfatter å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier. Budskapet om at han ville spare den norske stat for 30 milliarder ble aldri sjekket av noe parti som jeg kunne oppdage i valgkampen. Den eneste som kom i nærheten var Sps Marit Arnstad som i en debatt i NrK dagsnytt 18 sending sa at nå skulle FrPs samferdselspolitikk skrotes. Om det innebar å skrote Nye Veier AS ble det ikke sagt noe om. Jeg har personlig observert hvor svak minister Ketil Solvik Olsen har vært når det gjelder infrastruktur investeringer i Østfold. En svak minister er sjelden en effektiv minister som sparer staten for milliarder. Det er nok mye lettere å opprette et statlig selskap enn å skjære gjennom infrastruktur støyen i Østfold, en støy som ikke bare angår Østfold, men også nasjonen.

Hvor mange tenkte ikke, de blå-blå gir en skattelette på 22 milliarder over fire år, men her sparer sannelig samferdselsministeren den norske stat for 30 milliarder over hvor mange år ble aldri presisert. De fleste tenkte nok over fire år og dermed har Olsen tryllet. Han har netto spart den norske staten for åtte milliarder og på toppen av det hele har vi fått mer sammenhengende veiutbygging. En samfunnsøkonom som vet mye om strukturell finans, våre unike teknologiske løsninger og vår nye plattform og som fulgte Enron og WorldCom i reell tid på en NASDAQ level II skjerm og så skuespillet om Enron på teater i London tviler. Hvorfor har ingen gjort dette før? Er Olsens løsning, sikkert presentert med fargesprakende slides og glitrende PDF dokumenter så unik at han med å opprette et nytt stalig aksjeselskap som FrP og Høyre ofte er imot har tryllet frem 30 milliarder kroner? Fredrik Solvang, du har helt rett og har fårstått det når du 22 minutter ute i sendingen spør:

Du later som man sparer penger på å bruke penger på å bygge mye vei.
Jeg forstår din beskjedne latter Solvang og den er helt berettiget. Det er helt latterlig at Norge har en finansminister som påstår det samme som vår samferdselsminister og Høyres finanspolitiske talsmann. Man sparer penger ved å bruke mye penger. Trond Giske, du har også helt rett når du noen minutter tidligere i sendingen sier:
fremtidige generasjoner må betale mer skatt enn de ellers måtte gjort. Du gir skattekutt i dag for å gi skatteøkning for barn og barnebarn. Det har vist seg at dette kan ikke fortsette.

Dette burde vært mer fremme i valgkampen og nå først etter valgkampen, noen dager etter at denne artikkelen ble skrevet, kommer det frem. Jeg ble overrasket over at ingen sjekket disse omtalte 30 milliardene som man sparte ved å opprette et statlig selskap som har en utbyggingsportefølje på omtrent 150 milliarder kroner der man skal spare omtrent 20 prosent ved å bruke 150 milliarder kroner.

Dette minner om Enron som førte til at den renomerte banken Lehman Brothers gikk konkurs. Kort fortalt ble Enron, et renomert energiselskap, omdannet til et spillekasino over en oljepool, såkalt strukturell finans. Enron opprettet datterselskaper der man gjemte bort råtne lån som de fikk hos Lehman Brothers. Datterselskapene, viste til at de hadde aksjer i Enron, og da var det opplagt at de var solide selskaper, så det var ingen problemer for Lehman Brothers å innvilge lånene. Tre uker før Enron gikk konkurs, hadde den anerkjente investeringsbanken Merril Lynch kjøpsanbefalinger på selskapets aksjer. Hele saken endte med at den genierklærte guruen som via strukturell finans omdannet Enron til et spillekasino, ble buret inne (var det for 21 år?). Enrons konkurs førte videre til at Lehman Brothers gikk konkurs.

Uten sammenligning for øvrig (Anders Lange likte ikke og kom dårlig over ens med) så var det Quisling og nazistene som opprettet barnetrygden i Norge. En arbeidsdag tapt er tapt for alltid lærte den første Nobel pris vinneren i sosialøkonomi Ragnar Frish oss. Finner du en tomflaske på bakken som du kan pante for en krone pleier jeg og si at "da har du tjent 2 kroner" om du har 50 % marginalskatt.

Er Ketil Solvik-Olsen så mye smartere enn oss andre? Hvorfor har ingen sett med lykt å lupe på dette nye norske statlige aksjeselskapt og sjekket om det er så lett å spare staten for 30 milliarder som å opprette et nytt statlig aksjeselskap? Du er ikke sosialist eller statskapitalist Ketil Solvik-Olsen? Er det så lett å spare den norske stat for titalls milliarder, så kan jo bare de blå-blå som nå er blitt ganske gule fortsette med skatteletter som de kan dekke inn ved å opprette nye statlige AS. Personlig ville jeg ikke investert en krone i Nye Veier AS om selskapet åpner for private investeringer. Man skal være ganske dum om man ikke finner noe bedre å kaste private (og sannsynligvis offentlige) kroner etter. Dersom investeringen du foretar ikke er optimal såvel i tid som i rom, har du tilpasset deg dumt. Hva er det denne samferdselsministeren har sett som hans forgjengere ikke har sett? Kjøper du en kroneis for 10 kroner er det ikke lenger en kroneis og det er det ikke i dag. Har noen regnet på de 30 milliardene som er (skal) spart (spares)? Jeg ser for meg mange slike statlige selskaper - Nye sykehus AS, Nye Gamlehjem AS, Nye Skoler AS, Nye Parker AS, Nye Samfunnshus AS, ...Kan jeg komme til å spare den norske stat for hundreder av milliarder ved å erstatte den norske modellen med Ketil Solvik-Olsens modell? Nettsiden til Nye Veier AS er ihvertfall fin for de som liker veier.

Erna Solberg gjorde etter mitt syn en genistrek ved å utnevne Per Sandberg til fiskeriminister og stoppet dermed munnen på ministeren, slik at han etterpå konsentrerte seg om å snakke om fisk og ikke invandring og andre mer kontroversielle temaer. Selv om nordingane er svært uenige med ministeren, så snakker han med folk langs kysten i stedet for om dem og det scorer FrP på. De neste fire årene vil vise om han fortsetter som fiskeriminister og vi får en Listhaug type lazzes faire liberalisme i fiskeriene. Vil sosialistisk venstreparti som forfatteren av denne artikkelen kaller et småborgerlig parti sin politikk for kystfiskerne vinne gjenklang hos fiskeriministeren? Om Ketil Solvik Olsen virkelig har greidd (greier de neste n årene der n ikke er for stor) å ta 30 milliarder kroner fra luften som sildrer inn i den norske statskassen og Per Sandberg får fisken, vår felles formue, på land, er det neste så en mister pusten. Det er nesten for godt til å være sant og da er det som regel ikke sant.

Aksjon Kyst-Norge passer som hånd i hanske med å ta hele landet i bruk

Aksjon Kyst-Norge var en landsomfattende organisasjon som ble stiftet 13. mai 1973 på Gravdal i Lofoten i etterkant av folkeavstemningen om Norsk medlemskap i EF (EU). Organisasjonen gav blant annet ut boken Kampen om havet forfattet av Svein Johansen, Øistein Koch, Terje Larsen, Thor Robertsen, Tor Selstad, Torbjørn Trondsen med forord av Ottar Brox (jfr neste artikkel). Boka tar opp konflikten mellom kystflåte og havgående fabrikktrålere og kvoter som på en god måte ble diskutert i NrK Brennpunkt under tittelen: De globale bandittene allerede 17 november 1998.

Store fabrikktrålere støvsuger alle verdenshav og tar etter hvert knekken på de fleste bestander og på det tradisjonelle kystfisket. Ønsker vi en utvikling der 24 fabrikktrålere fisker opp hele den norske fiskekvoten og dreper kystkulturen?
Problemstillingen er enda mer aktuell enn noensinne og settes på spissen med

Formuesskatten på arbeidende kapital.

Noen har åpenbart sovet i timen når fiskeriministeren fra FrP sørger for at FrP gjør det bra langs kysten, selv om budskapet ikke holder (se neste artikkel nedenfor). Vi noterer oss at Møre Og Romsdal var det fylket der Høyre og FrP gjorde det best og fikk flest stortingsrepresntanter. Av 8 mandater og ett ujevningsmandat som gikk til KrF, fikk Høyre 3 mandater og FrP 2. De resterende 3 gikk til Ap 2 og Sp 1. Med andre ord en total borgerlig dominans. Er dette tilfeldig, eller har det sammenheng med at en del av havtråler flåten kommer fra Møre og Romsdal? Havfisk ASA, med hovedkontor i Ålesund eier også en rekke havtrålere. Det å redusere formuesskatten til null er først og fremst Høyres porsjekt og det var en fiskeriminister fra Høyre som fikk omgjort leveringsplikt til tilbudsplikt skreddersydd for fabrikktrålere. Hvem eier fisken innenfor vår økonomiske sone? Er det ikke deg og meg? Er ikke fiksen i havet en evigvarende formue som kapitaliserer seg selv om ressursene forvaltes på riktig måte? Fabrikktråleren, trålposene som dekker noen fotballbaner og redskapene som benyttes er formue, det Høyre ynder å omtale som arbeidende kapital. Den formuen, såkalt arbeidende kapital vil nå Høyre at ikke skal beskattes! Deres nye skreddersydde budskap om at skatt på arbeidene kapitalformue skal fjernes passer godt inn i et markedsliberalistisk, industrielt fiske basert på store havgående fabrikktrålere som soper havet rent for fisk og fiskeyngel. Og budskapet som stadig ble gjentatt i valgkampen ble omhyggelig pakket inn i riktige bilder og omgivelser.

Det er toppen på frekkhet å sette denne skatten til null når de samtidig kan sope havet rent for fisk som er din og min formue. Stort grådigere kapitalister enn dette finnes neppe og det er vel derfor tittelen i NrKs program var, De globale bandittene. Vi kunne også her skevet historien om kampen om verdenshavene, men denne gangen dreier det seg om livsgrunnlaget langs vår langstrakte kyst, en selektiv kystflåte som skaper arbeidsplasser på land og havgående fabrikktrålere, av noen kalt havets raserende bulldosere, som soper havet rent for fisk og raserer bestander. Jeg kan fortelle historier fortalt av min onkel, en sjarkfisker på Vestlandet, som så hva som lå igjen etter at disse bulldoserne hadde sveipt over fiskebankene. Død småfisk som hadde blitt klemt ihjel i trålens eller notens sentrum. Gjelder det noe minstemål for disse monstrene? Det gjelder for deg og meg. Hvorfor fikk vi BREXIT? Har det noe med at England, Russland, USA, Canada og Norge har en fiskeripolitikk å gjøre, mens EU ikke har det? Spør engelske kystfiskere.

Som alltid trekkes sysselsettingsargumentet frem som regel av lillablå politikere. Fabrikktrålerne blir mer og mer automatiserte og de robotiseres. De gir få varige arbeidsplasser. Sentrale Sv politikere vil ogsa at utlendinger ikke skal ta med seg fisk fanget i Norge ut av landet. De vil altså at dagens kvote på 15 kg skal nulles, ettersom det ikke har noen annen effekt enn å bidra til kriminalitet å opprettholde en lov om at 15 Kg filetert fisk kan tas lovlig ut av landet. En annen tendens i tiden er at små gårdsbruk og hytter kjøpes opp av utlendinger som kommer hit med sine bobiler fulle av kolonialvarer kjøpt i hjemlandet og ikke legger igjen en krone i den lokale butikken. Så leier de ut båter og fiskeutstyr til mange tusen kroner dagen, til famile, venner, kjente og ukjente. De bidrar ikke en krone til det norske turistregnskapet og bør reguleres. Disse ressursene kunne vært forvaltet av lokalbefolkningen med en annen politikk enn en liberalistisk la det skure politikk. Redusert (null) formuesskatt til de som eier havets bulldosere? Hvorfor ikke støtte til kystfiskeren som bruker selektive redskaper som ivaretar vår felles fiskeformue og skaper varige arbeidsplasser langs kysten? Hvilke partier vil skade fiskens hørsel (den hører godt) med seismikkundersøkelser? Hva er konsekvensen av konsekvensutredninger i sårbare områder, død skrei i olje? Der er nok skarpere kniver i skuffen enn vår olje og energiminister fra markedsliberalistiske FrP når det gjelder total norsk energipolitikk og resurrsforvaltning. Markedsliberalister og monopolkapitalister (mye mer om det nedenfor, da dette er en faglig artikkel) flytter kapitalen dit den på kort sikt gir størst profitt. Markedsliberalister og la det skure økonomer tenker sjelden langsiktig. Seriøse ladbruksministre fokuserer ikke på at produksjon og inntekt i landbruket har steget mer enn tidligere ved markedsliberalistiske tryllekunster. Det hadde mitt barnebarn fint fått til (han er god i hoderegning) ved å holde småbonden på status quo og gi sterk støtte og insentiver til de 100 største industrielle storbøndene.

Entydig tilbakegang for fossilpartiene.

Landsoversikten for valgresultatet viser en entydig tilbakegang for de partiene vi kan kalle fossilpartiene og Venstre som nå kan ende i regjering med de blå-blå. Det spørs hvor mye grønnfarge det er igjen av Venstre om de danner regjering med Høyre og Frp med KrF som et vanlig opposisjonsparti. Selv om KrF ikke vil frede en blå-blå regjering denne gang spørs det om ikke Hareides nære bånd fra Stord til Solberg i Bergen er viktigere enn hensynet til velgere og egen politikk. Det er nærmest ufattelig at partiet kan støtte en regjering med det partiet de har de største konfliktene med og avstanden til. Vi har fått til mye god KrF politikk med de blå-blå sier Hareide. Jeg ser den ihvertfall ikke i assyl og innvandringspolitikken, i arbeidsmiljøpolitikken i politikken overfor uføre, enslige pensjonister osv. Den gode politikken har nok vært å plukke ned lavthengende frukter og modifisere tidenes mest høyrevridde til dels populistiske politikk. Skal vi bytte briller Hareide?

Mange vil hevde at Sp også er et fossilparti, fordi bønder trenger fossilt brennstoff til sine traktorer, biler og andre motorgående redskaper. Det er en altfor ensidig karakteristikk av Sp. Bøndenes buskap gjør en formidabel jobb i å holde kulturlandskapet i hevd og de drives ikke av fossilt brennstoff. Bonden leverer kortreist mat og ikke minst kortreist melk og melkeprodukter fra ku og geit. Storbonden bruker relativt mer kraftfor importert fra utlandet (noen ganger dyrket på arealer der det før vokste regnskog), mens den vanlige småbonden baserer mye av sin virksomhet på egne ressurser, gress og egenprodusert mat til dyrene på gården. Mange bønder kan også gjøre seg selv CO2 nøytrale og skogsbonden kan om han planter mer skog enn han hugger netto binde CO2. Eksporterer han skogen han hugger til bygging av trehus, lar han greiner som faller på bakken i urskogen bli liggende, og brukes restavfallet av hogsten til å produsere biobrennstoff, skal man være varsom med å beskylde landbruket for å bidra til økte CO2 utslipp. Vedum har lagt stor vekt på at det må satses på skogsdrift til produskjon av biodrivstoff i stedet for oljeplanter som dyrkes på felter der det før har vokst regnskog. Anslag tyder på at vi kan produsere 20 % av Norges drivstoff fra skogshogst CO2 nøytralt. Det vil si at man planter minst like mye skog som man hugger.

FrPs liberalistiske landbrukspolitikk står direkte i kontrast til Senterpartiets budskap om å ta hele landet i bruk.

MDG og Ap har noe til felles.

Selv om MDG gikk frem i de fleste kommuner, har budskapet deres druknet i støy. MDG fikk 94 786 stemmer og ett mandat på stortinget, mens KrF og Venstre fikk henholdsvis 122 798 og 127 911 stemmer og 8 mandater hver. Det er den beinharde konsekvens av at MDG ikke kom over sperregrensen på 4 % av stemmene. Det er vanlig at nye partier som i meningsmålingene før valget ligger over sperregrensen ikke greier å komme over sperregrensne i valget, mens eldre etablerte partier som ligger under greier å karre seg over når et etablert valgapparat mobiliseres.

Hvorfor kunne ikke MDG fra dag en i valgkampen fortalt at de ville stanse all leting etter nye felt, og tømme de som allerede er i drift, endog haleprodusksjoen? Om det er riktig er i såfall Ulltveit Moe enig med MDG. Ulltveit Moe mener at risikoen i å lete etter nye felt er for høy, fremtidig forventet pris på fossilt brennstoff for usikker og kostnadene ved å lete etter nye felt i stadig mer krevende områder for høye. Nåverdien av å stoppe leting etter nye felt kjenner vi gangske godt, mens de kostnadene som går med til lete på store dyp og nær iskanten er usikre og for høye. Risiko / utbytte er ikke kommunisert på en god måte av noen partier. Ingen fossilpartier snakker om nedsiden, men kun om oppsiden når leteboring og konsekvensutredning diskuteres. Ingen av de tre største partiene sa nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen, Senja og Mørebankene og kan ha tapt velgere på det. Mange mente at MDG ville stoppe all oljeutvinng på norske felt i løpet av 15 år. Jeg er fortsatt usikker på om det er riktig eller om de bare vil stoppe alle konsekvensutredning og leteboring og tømme alle eksisterende felt. Så budskapet er uklart og det druknet i støy. Så vidt jeg vet ville MDG øke skattene kraftig, men også det druknet i støy.

Se også neste artikkel nedenfor med videoer og semantiske lenker for ytterligere informasjon.

Språkets begrensning når du søker informasjon.

Dersom du er interessert i å vite mer om et tema, for eksempel monopolkapitalen eller monopolkapitalismen som er nevnt i denne artikkelen, finner du ikke den beste informasjonen om du søker på norsk. Marxistisk økonomisk teori er for en samfunnsøkonom ikke forskjellig fra klassisk, ny-klassisk, kenynesiansk og monetaristisk økonomi for å nevne noen områder. Alle har sine poenger, noen flere enn andre som avhenger av øynene som ser. Dersom du er (har vært) aktiv på sosiale nettverk og / eller i ulike norske avisers kommentarfelt, oppdager du fort at mange i 2017 hyller klassisk, nyklassisk og monetaristisk (Milton Friedman) økonomisk teori, mens annen økonomisk teori, særlig marxistisk har en dårlig klang eller brukes som skjellsord for å stemple meddebatanter.

Karl Marx

gav nyttige bidrag til økonomisk teori, som klasse utbytting, teorien om merverdien, den synkende profittrate, kapital (som opphopet dødt arbeid), kapitalismens opprinnelse og historiske epoke og ikke minst om utbytting av fattige land. Marx som selv visst skal ha sagt at han ikke er marxist, skrev ikke om monopolkapitalen, da der fantes få monopoler på hans tid. I stedet skrev han om konsentrasjon om kapital. Thomas Pikettry, den franske økonomen som av mange regnes som kandidat til Nobels økonomi pris, dokumenterer empirisk denne konsentrasjonen og de økte uliker som følger med. Pikkety kaller dette en ulikhetskrise som fører til spenninger, polarisering, sosiale konflikter og konfrontasjoner.

Teorien om monopolkapitalen ble således skrevet etter Marx sin død av det noen vil kalle marxistiske økonomer. Man trenger ikke være marxist for å skrive om monopolkapitalen eller monopolkapitalismen. Det holder at du er en seriøs historiker, sosiolog, antropolog, filosof eller (samfunns)økonom. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller mene om journalister og mediefolk i norsk presse. NrK er kanskje, som denne artikkelen antyder, et unntak. Jeg ville ihvertfall ikke gått til Dagens Næringsliv eller Finansavisen for å søke informasjon om ubytting, merverdi og monopolkapitalismen. Jeg ville heller ikke gått til disse avisene, Vg eller Aftenposten for å søke objektiv informasjon om Sv og Senterpartiets syn på henholdsvis kystfisket og landbruket. Artikler som skrives i disse avisene blir for ideologiske og lite objektive.

Vil du ha en elementær innføring i marxistisk tenkning, kan det være nyttig å starte med den lille boken "Marx i dag" nevnt i semantiske lenker og litteraturhenvisninger. Personlig finner jeg de beste artiklene og bøkene om monopolkapitalismen om jeg søker på engelsk. Marxisme står på sett å vis i kontrast til ultra liberalisme, anarkisme og anarko-syndikalisme. Søker du på "anarkisme og anarko-syndikalisme" bør du finne boken med samme tittel på arbeidernes antikvariat. Du finner den også med samme søk på bokelskere.no. På bokelskere.no gir søket Karl Marx 78 treff den 17 september 2017. På bokkilden får jeg samme dag 2953 treff mens monopolkapitalismen ikke gir noen treff, mens monopol kapitalismen gir ett menigsfylt av tre treff.

Siden marxistisk økonomi ofte forbindes med radikalisme, finner du også litteratur på Pax og Oktober Forlag. Gyldendal forlag sine fakkel og kjempefakkel bøker har også en del radikal litterttur som ikke er så lett å finne. Søker jeg 17 september 2017 på Gyldendal sitt nettsted på Karl Marx får jeg en rekke intetsigende treff. Det samme gjelder om jeg søker på eksakt boktittel

Marx i dag.

som et tittelen på Gyldendals fakkelbok.

Ottar Brox, Berge Furre og Torild Skard var sentrale personer i danneslen av Sv. De gav også ut en rekke radikale bøker og hefter som du kan finne ved å søke på Nasjonalbibliotekets sider, for eksempel på Ottar Brox der du blant annet finner boken "Norsk landbruk : utvikling eller avvikling?" som sikkert et like aktuell i dag som den gang den ble utgitt på Pax forlag i 1969. Du finner en rekke bøker av Ottar Brox om du søker på og NorskeSerier. Der er noen norske og utenlandske nettsteder for dem som er interessert i radikal politikk, litteratur og informasjon som:

Disse nettstedene kan være en motvekt mot {[document.no]} og {[rights.no]} som stadig oftere nevnes av NrK.

Om å finne syndebukker for å dekke over fakta.

Hva skal vi vente av Ola og Kari når de alle er enige om at innvandring, særlig flyktninginnvandring fører til økte forskjeller. Alle hevder det samme. NrK og nettstedet faktisk.no som jo sjekker om nyheter er sanne formidler det samme budskapet. NrK og dere andre som formidler dette budskapet. Tenk dere grundig om neste gang dere kommer med slike overfladiske analyser jfr også vår korte kommentar to artikler nedenfor denne. Det kan være livsfarlig når journalister og mediefolk skal sjekke falske nyheter og ikke minst falsk vitenskap. Hvorfor går dere ikke til grundige empiriske kilder som for eksempel Piketty? Hvorfor spør dere ikke marxistiske økonomer om der finnes noen i Norge om en teoretisk analyse? Det begynner med stigmatisering og ender med konsentrasjonsleirer. Desverre, jeg må si det så hardt for at noen kan våkne.

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør! De liker å drepe, de frydes ved jammer, de ønsker å se vår verden i flammer! De ønsker å drukne oss alle i blod! Tror du det ikke? Du vet det jo!

Monopolkapitalen kjenner kun en lov, maksimal profitt, noen ganger, koste hva det koste vil. Nå vil den endog ikke betale formuesskatt for det er jo arbeidende kapital, en marxist vil si opphopet dødt arbeid. Jeg er ikke klassiker, monetarist eller marxist, men jeg kan bruke alle teorier om de belyser et fenomen. De som eier fabrikktrålerne er ikke onde mennesker. Tyrannosaurus rex, tigeren og røyskatten er (var) ikke onde. Tenk deg en markmus som møten en røyskatt. Er ikke røyskatten skjønn? Hva med den lille markmusen som hadde forvillet seg inn kjellervinduet mitt? En ørliten gnager på noen få gram, som jeg tok varsomt i hendene mine og slapp ut i hagen. Jeg var faktisk ikke klar over at en markmus kan være så vakker. Tror du hjertet banket der jeg holdt den varsomt i hendene mine? Hva når den står overfor et røyskatt? Dyr følger bare naturens lover og sitt instinkt. Sjøstjernen er relativt sett et verre rovdyr enn tiger og røyskatt. Det er en spisemaskin uten øyne og hjerne? Det er kanskje det dyret som har mest tilfelles med de som i NrKs program kalles de "globale bandittene" og som jeg mer presist vil kalle monopolkapitalister. Hvorfor er det skrevet så lite om monopol kapitalismen og monopol kapitalen på norsk? De professorene, jeg har hjulpet på UIO og BI, sitter dere i deres elfenbenstårn og synser? Må man til USA for å få forelesninger om monopol kapitalismen (jfr YouTube videoene nedenfor)?

Hva om myndighetene gav deg fiskekvoter? Det er dumskap og ikke utnytte dem. Havet sopes ikke rent. Havforskerne har kontroll på dette. Du kjenner de nedrige folk, de får aldri nok, særlig ikke når det er godkjent av havforskerne. Det er nyttig å ha en syndebukk som dekker over det som faktisk skjer. Det er ikke rederne som gjør det. De følger bare monopol kapitalistiske lover. Norske myndigheter godt hjulpet av møkkasprederne i media (omtalt ovenfor) dekker over det som faktisk skjer.

Hvem gir kvoteadgang og begrenser denne rovdriften på din og min formue? Må jeg svare? Vil vi ved valget i 2021 oppleve at et rødere parti enn Rødt, Tjen folket som oppfordret til boikott av valget i 2017 må inn på Stortinget for å være hardere i klypene enn Rødt og Sv? Hvor mange på venstresiden i norsk politikk kjenner til den samfunnsøkonomiske teorien om monpol kapitalismen? Forfatteren av denne artikkelen regner seg fortsatt som liberal sosialdemokrat, men om formuesskatten og andre skatter senkes ytterligere, hvem vet om man da må bort fra lillablå eller lilla røde partier?

Påstand skal du sjekke om innvandring fører til økte forskjeller, må du i det minste bruke korrekt hypotese og data. Hva sier de som skriver på faktisk.no til følgende påstand: Flyktingene som kommer til Norge er ressursterke mennesker som øker forskjellene i Norge fordi de skaffer seg bedre utdannelse enn den jevne nordmann. Bevis, USA er et multikulturelt samfunn av innvandrere som er blant de mest innovative og produktive i verden. California, verdens 6 største økonomi, består snart av over 50 prosent innvandrere fra Latin- og Mellom Amerika. Så det må i det minste være effektive, produktive og innovative mennesker, ikke minst fordi Silicon Valley ligger i California? Dette kan jo være bedre bevis for at innvandring er bra for et land enn de deskriptive Gini Indeksene som brukes i samfunnsøkonomiske analyser av ulikheter.

Noen YouTube videoer om monopol kapitalismen.

Semantiske lenker til artikkelen og litteraturhenvisninger.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Bvisa velger vern av den norske modellen og norske verdier i 2017.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 29 august 2017. Sist oppdatert 13 September 2017

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Dersom du som har stemt angrer på at du ikke stemte Arbeiderpartiet etter å ha lest denne korte artikkelen, kan du melde deg inn i partiet og jobbe for en at en ny norsk regjering som ikke er splittende og fører en ansvarlig økonomisk politikk velges om vel 10 dager. Bvisa er en uavhengig avis, men vi opererer ikke med en skjult agenda for å støtte andre partier. I 2017 har vi fokus på den norske modellen med en sterk velferdsstat fremfor det vi har erfart med spittelse og økte forskjeller i Norge. Bærekraftig langsiktig vekst med full sysselsetting, lav inflasjon og solide statsfinanser er saken som trumfer alle andre saker. Vi er mer opptatt av det Støre sier om den blå-blå regjeringen

Det har skjedd noe med Norge mens Erna Solberg har ledet Norge. Gradvis er vi i ferd med å bli et hardere samfunn. Forskjellene øker, og landets politiske ledelse flytter grenser for hva det er lov å si om andre mennesker. Valget 11. september handler også om vi skal la dette fortsette.

Vi så det senest denne uken. Erna Solbergs integreringsminister, Sylvi Listhaug, sto på TV og etterlot et inntrykk av at mennesker på flukt og terrorister går ut på det samme. Som vanlig sa hun det ikke rett ut, men alle som hørte henne satt igjen med det inntrykket: disse menneskene truer Norge og nordmenn. Frykt, splittelse og sinne gror der hun og andre Frp-ere sår uten at Erna Solberg setter foten ned og sier det opplagte: Slutt med dette, slik skal vi ikke ha det i Norge.

enn av det andre aviser som sier de er partipolitiks uavhengige skriver på lederplass 14 dager før valget. Vi støtter ikke småborgerlig søl og partier som kjøper stemmer ved å trekke på oljefondet.

Når du velger parti, bør du også tenke på generasjonene som kommer etter deg. Punktene oppsummert nedenfor er grunnen til at Bvisa velger vern av den norske modellen og norske verdier.

  1. Arbeid til alle, nei til sosial dumping og styrking av arbeidsmiljøloven.
  2. Kamp mot todelt helsevesen - minst 300 000 flere i jobb
  3. Trygg omsorg viktigere enn store skattekutt
  4. Nei til tilbudsplikt. Ja til leveringsplikt i fisket.
  5. Nei til et liberalistisk landbrukt. Ja til bondens marked basert på norsk topografi.
  6. Kunnskap til alle barn og 3000 nye lærere.
  7. En ansvarlig overgang fra en fossil til en grønn økonomi.
  8. Streng men rettferdig flyktningepolitikk. Integrering i stedet for polarisering.
  9. Ansvarlig bærekraftig bruk av avkastningen (maks 2 % i normale år) av oljefondet.
  10. Aps ti viktigste saker de første 100 dagene
  11. Stabil styring med en handlekraftig stasminister fremfor en unnvikende leder.

Noen relevante videoer.

Per Sandberg du er sikkert en grei kar, men du stemmer feil parti og er med i feil regjering. Du er sikkert velkommen til Ottar Brox sitt Sv.
Brox var aktiv i Sosialistisk Folkeparti, der han var sentral i utforminga av partiets distriktspolitikk. Etter EF-striden 1972 var han stortingsrepresentant frå Troms for Sosialistisk Venstreparti i perioden 1973–77. Han sat i fiskerikomiteen og kommunalkomiteen, men fann seg ikkje til rette i Stortingets arbeidsmåte og debattform.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Propaganda for Gudbrandsdalsosten - Lukt verre enn Surstrømming!

Sylvi Listhaug til Underhuset på Tv2 | Innvandring er årsaken til at forskjellene øker i Norge.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 18 august 2017. Sist oppdatert 7 desember 2017

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Vi har hvit geitost, lysebrun fløtemysost og mørkebrun Gudbrandsdalsost. Nå reklamerer Per Sandberg og Sylvi Listhaug for Gudbrandsdalsosten i beste sendetid på Tv2. Jeg vet ikke om det er fleip eller fakta at Gamalosten kan pulveriseres, siden den består av levende organismer som kan krype i hver sin retning. Når Sylvi Listhaug og Per Sandberg danser tango på Titanic med historikeren Jon Hustad som orkesterdirigent, er det vel ikke lenge før fiskeriministeren ligger å spreller i vannet sammen med fisken han skal forvalte. Noen plikt til å levere fisk til landet vårt har jeg ikke sett at ministeren har fått til, men heit i toppen og samstemt er han når han danser tango med Sylvi. Per og Sylvi, ta dere noen skiver med Gamalost før dere fortsetter reklamen for Gudbrandsdalsosten. Gamalosten lukter ikke godt. Den lukter allikevl ikke like fælt som surstrømmingen. På Harrytur i Sverige, visste jeg ikke hva surstrømming var, men jeg syntes navnet og innpakningen var spennende, så jeg kjøpte en boks med meg til Norge og åpnet den inne for å tilberede innholdet.

Jeg måtte åpne dører og vinduer for å få bort den verste lukten. Det tok 14 dager før lukten var borte. Jeg så ikke at det var en advarsel på innpakningen om at boksen ikke måtte åpnes inne. Jeg har et forslag til Tv2, neste gang dere intervjuer personer som reklamerer for Gudbrandsdalsosten, ta med dere den historieløse historikeren Jon Hustad langt inn i mørkeste granskauen og la dem rope til fjellet og lytt til ekkoet. Analyser i det minste ekkoet i historisk kontekst.

Nobel pris vinner i økonomi, Joseph E. Stiglitz har skrevet en bok, "The Price of Inequality: How Today's Divided Society Endangers Our Future" om ulikhet og hvordan splittelse fører til et farligere samfunn. I sedvanlig stil nører sentrale FrP tilhengere opp om denne splittelsen og applerer til sine kjernevelgere på ytterste høyre fløy ved å sette grupper opp mot hverandre. Hvilke nettsteder er det som skriver om "Listhaug effekten" som noe positivt? Nettsteder som NrK (som har en egen overfladisk analyse basert på SSBs Gini koeffisienter) nå tar inn i varmen i dagsnytt 18 og andre programmer? Det er på tide at andre ansvarlige politikere tar et kraftig oppgjør med denne populismen og lettvinte omgangen med fakta. Tv2s holmgang ble det slutt på. Nå har kanalen fåtte et enda mer overfladiske program, politisk utspørring i det såkalte Underhuset.

Det er rart at programlederen og "sepsialist" kommentatoren Jon Hustad lar Listhaug slippe så lett unna med den påstanden som er formulert i overskriften. De fire som driver nettstedet faktisk.no er NrK, Dagbladet, Tv2 og Vg. Mener Tv2 at FrP uimotsagt skal få drive reklame for brunosten i valgkampen og overlate til faktisk.no å sjekke dette? FrP og Listhaug ser kun på innvandring som en kostnad og ikke en ressurs. Økonomen Thomas Piketty, en fremtidig kandidat til Nobels økonomipris, har foretatt en grundig empirisk analyse av årsakene til at ulikhetene i vestlige land øker. Hans teorier og empiri kan også brukes på norske forhold. Det er ikke invandring som er årsakene til at forskjellene øker i Norge, men at politikken drives mot Høyre. Det ser ut til å være en irreversibel endring som intet norsk parti i dag er i stand til å snu. Arbeidsmiljøloven svekkes og noen vil fjerne Økokrim. Splittelsen øker med bevisst blå-blå politikk og det fører til et farligere samfunn sier altså den kjente økonomen Joseph Stiglitz.

Er det ikke rart hva FrP kan bruke innvandringskortet til? Et spørsmål til Norges finansminister. Er det innvandring som er årsak til at pesjonistene har fått tre år på rad med reallønnsnedgang og de rikeste økt kjøpekraft under blå-blått styre? Kan ikke finansministeren bruke akademikerne i finansdepartementet til å sjekke om innvandring endog reduserer ulikhetene, ettersom en større del av befolkningen kommer nærmere gjennomsnittet, medianen og typetallet i inntektsfordelingen?

Finansminister Siv Jensen gjentok i duell med Audun Lysbakken på Tv2 30 august at det er innvandring som er årsaken til at forskjellene øker i Norge. Audun Lysbakken hevder at det er skattelette som øker forskjellene. Kraftig skattelette til de få aller rikeste i samfunne har vel motsatt effekt finansminister? Når man benytter Gini koeffisienter og statistiske fordelinger som den lognormale til å beskrive inntektsfordelingen, må man også gjøre korreksjoner. Selv om slike deskriptive mål ikke går til årsaken til ulikheter og sier hva man mener med ulikheter og forskjeller bør inntektsdata justeres om det er de som skal måle forskjeller. Man bør justere for nyankomne innvandrere og flyktninger som ikke er blitt integrerte og som ikke har fått seg utdannelse og arbeide. Er det slik at innvandrere og flyktninger gjør det dårligere på skole og i arbeidsliv når de er integrerte? Forskjellene øker, ja de øker når vestlige samfunn blir multikulturelle og pluralistiske. De øker når de nyankomne spiser hvitløk mens vi spiser fiskeboller i hvit saus. Men forskjellene minker fort når nordmenn begynner å elske hvitløk. Hva menes det med at forskjellene øker? Flyktninger tar ikke med seg store formuer. Deres barn arver ikke automatisk millioner for ikke å si milliarder. Det er ikke like lett for Ali å få jobb som Per og Pål. Hva menes det med at ulikhetene øker? En ting er bra, at ferre og ferre ser ut til å være enige i den politikk FrP står for. FrP har ihvertfall bidratt til at uenigheten om norske verdier og politikk har økt. Slik sett har forskjellene og ulikhetene økt i Norge. Den politiske ekstremismen har også økt. Dette kan også beskrives ved Gini koeffisienter. Hva som er årsakene til den økte splittelsen i folket analyseres ikke like lett ved Gini koeffisienter. Man skal skyte på budskapet og ikke budbringeren. Men hva om budskapet er manipulert og utvalget det baserer seg på er skjevt? Hvordan brukes budskapet? Bør budskapet settes inn i en større sammenheng?

Tv2, kan dere ikke heller flytte Underhuset til en av barnehagene som det skrives om i neste artikkel? Barn vil kanskje tro på den reklamen FrP serverer.

«Jon Hustad prøver verken å være nøytral, hyggelig eller folkelig. Det gjør Harde fakta nyskapende i Norge» Aftenposten ga programmet terningkast en.

Jon Hustad er den som kommenterer de ulike påstandene. For en gangs skyld er vi enig med Aftenposten.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Sosial dumping og velferdsprofitørene.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 16 august 2017. Sist oppdatert 17 august 2017

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Fond lokalisert i skatteparadis skal ut av norsk velferd.

Dette handler om velferdsstatens fremtid og jeg mener at flere enn Rødt burde se at folks skattevilje svekkes når de ser at skatten de betaler inn til fellesskapet ikke gårt til best mulig barnehager, eldreomsorg og barnevern, men går til å berike noen ytterst få mennesker. Det er en misbruk av skattepenger.

Vi er veldig for de private ideelle aktørene som har operert her i over 100 år og familiebarnehagene. Disse kjøpes nå opp og skvises av fire store komersielle konserner som dominerer barnehagemarkedet i Norge.

Det vi ikke skal ha er oppkjøpsfond lokalisert i skatteparadis som eier barnhager av en grunn, nemlig å melke dem for våre skattepenger. Det skal vi ha slutt på. Derfor må vi stanse profitten i velferden.

Det sier Rødts Bjørnar Moxnes som i går var første politiker til å utspørres i NrKs programserie:

"Din stemme" er valgmagasinet som får deg til å forstå sakene og de politiske standpunktene. Vi tar pulsen på valgkampen, med reportasjer, direkteinnslag og aktuelle gjester i studio. Ole Torp møter alle partilederne, og i kveld er det utspørring av Rødt. Han inntar NRKs valgstudio utenfor Stortinget sammen med Ingerid Stenvold

I går (21.15 ute i sendingen) startet Ole Torp med utspørring av Rødts Bjørnar Moxnes. Viktige temaer som ble berørt var sosial dumping og velferdsprofitørene som noen mener har skaffet seg sugerør inn i oljefondet, det vil si de norske statsfinansene på samme måte som de rikeste i landet som har fått milliarder i årlig skattelette som følge av at skattesatser er redusert og skatter fjernet. Vi ser et mønster, den norske velferdsmodellen er under angrep fra en rekke kanter, og det florerer av ulike høyrevridde nettsteder og nye partier. De popper opp som sopper om høsten og de får stadig mer oppmerksomhet i media.

Sosial dumping.

Velferdsprofitørene.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Faktisk helt sant:

Det er en rekke tiltak som kan bidra til å skape flere arbeidsplasser mer effektivt enn kutt i formuesskatten.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 10 august 2017. Sist oppdatert 15 august 2017

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Nå heter det også arbeidende formuesskatt.

Vi har vent oss til begrepet arbeidende kapital, som for eksempel bondens traktor og fiskerens tråler, det som betegnes realkapital i en produktfunksjon. Det samme kan sies om tannlegens og frisørens stol, importørens og eksportørens lagerbygninger. Ord og begrepsbruk er viktig. Nå heter det altså arbeidende formueskapital og man velger å intervjue velvalgte bedrifter på vestlandet som sier de vil ansette flere arbeidere om formuesskatten reduseres eller fjernes slik Høyres mål er. Siden dette settes på spissen, og Stol fra Karmøya ikke kan forstå hvordan en økning i formuesskatten kan skape flere arbeidsplasser, men stoler på egen bedriftsøkonomisk innsikt, kan vi gjøre det samme. Skatt og offentlige utgifter dreier seg alltid om prioriteringer. I Norge har vi i det dette skrives verdens raskeste hekkeløper, men er sinker på infrastruktur. Her snakkes det om en fremtidig jernbane med en topp hastighet på 300 km i timen, mens man allerede har tog som går over 600 km i timen i Japan. Ikke rart at Europa sakker akterut.

Vi går baklengs inn i fremtiden eller er det et kappløp mellom tyskere og japanere?

La oss si at regjeringen gir 2 milliarder kroner i redusert formuesskatt i et budsjettår eller starter byggingen av en bro over ytre Oslofjord. Hvor varige er de arbeidsplassene som skapes i importbedriften (som kan konkurrere med norsk produksjon), i eksportbedriften som følge av en reduksjon i formuesskatten? Hvor mange arbeidsplasser skapes direkte som følge av at en bro bygges over Oslofjorden, og hvor mange skapes indirekte av eksportbedrifter som følge av bedre infrastruktur. Hvordan skaper man mest effektivt nye og varige arbeidsplasser? Hva skjer om de som får en redusert formuesskatt på 1 milliard har en marginal innenlandsk og utenlandsk forbrukstilbøylighet begge på 0.25 og en investeringstilbøyelighet på 0.25, mens resten går til privat sparing. Skal der følge krav med formuesskatteletten om at 100 prosent brukes til investering i nytt produksjonsutstyr og arbeidsplasser? Er det sikkert at dette nye kapitalutstyret ikke investeres i roboter som fortrenger menneskelig arbeidskraft? Forfatteren er ikke mot roboter, særlig om det innføres et robotregnskap og de beskattes minst like hardt som menneskene de konkurrerer med. Offentlig forbruk og investering, med en samlebetegnelse, kalt offentlige utgifter har en forbrukstilbøyelighet på 1. Det er vanskelig for private som får sin skatt redusert å konkurrere med det. For å si det enkelt bruker de ikke hele kronen på investeringer i arbeidsplasser som den som følger av effektiv offentlig bruk av samme krone.

Fra en annen artikkel om handlingsregel, skatt og inflasjon vet vi hvordan dette kan presiseres i et eksplisitt modell. Svaret er gitt. Så lenge arbeidere arbeider på broen og det bevilges offentlige midler til det, skapes det direkte flere arbeidsplasser. Når broen er bygget, vil den indirekte fortsette å bidrat til at arbeidsplasser skapes i de regioner som nyter godt av mer effektiv infrastruktur. Deres konkurransekraft øker ikke bare ved at de får noen millioner eller milliarder i formues skatte lette, men at de får en kortere vei med transport av produkter til og fra kontinentet. Dersom det også legges en moderne effektiv havn ved broen, kan effektiviteten av bedre infrastruktur og logistikk, bidra til mer robuste og bærekraftige bedrifter enn en krone brukt til formuesskatte lette. Et offentlig broprosjekt med tilhørende bro er robust og forutsigbart. Det samme kan ikke alltid sies om private bedrifter og deres investeringer. Mange norske bedrifter har greid seg fint med et strengere skatteregime enn dagens. Det har vært vellykket av Venstre å fokusere på arbeidende kapital og Høyre på selskapsskatt. Det som er skrevet ovenfor kan også brukes til å vise at offentlige investeringer i en bro med tilhørende havn er både mer samfunns og endog bedriftsøkonomisk lønnsomt enn kutt i ulike skattesatser, særlig formuesskattesatsene. Kampen om skatt på arbeidende kapital og selskapsskatten er så godt som vunnet. Det er vel ingen partier til venstre for Arbeiderpartiet som vil øke dem. Nå dreier det seg om formuesskatten og nå heter det formuesskatten på arbeidende kapital. Hadde det skjedd om vi ikke hadde de statsfinansene vi i dag har som følge av fornuftige tiltak av tidligere finansministre som Per Kleppe og sentralbanksjefer som Hermod Skåland? Grunnleggeren av Fremskrittspartiet hadde et helt annet syn på dette:

Skulle vi heller kalle de skattelettene denne regjeringen har innført permanet sugerør inn i statskassen så lenge satsene på formuesskatt ikke heves til minst det de var før denne blå-blå regjeringen tiltrådte? På samme måte som vi har satt en reduksjon i formuesskatten opp mot offentlige investeringer kunne vi satt den opp mot andre offentlige utgifter som økte bevilginger til et bedre offentlige helsevesen, bedre skoler m.v. Vi kunne også satt disse skattelettene opp mot en skattelette til de med de laveste inntektene. la oss si med en forbruksstilbøylighet på 0.8. Det kan vises hva som effektivt skaper flest arbeidsplasser ved simuleringer på samfunnsøkonomiske modeller. Man kan også sette velferdsstat opp mot et samfunn med økte forskjeller, mer markedsliberalisme og de sosiale spenninger det medfører. Noen bryr seg ikke om hvor effektiv infrastrukturen i landet er så lenge de kan håve inn privat profitt. Det gjelder i alle land:

Når de tjener penger er profitten privat, men når de taper, skriker de om at den må sosialiseres. Fine ord om skatt på arbeidende formuesskatt er nå på den politiske agenda like før innspurten i valgkampen. Dette blir neppe sjekket av de som faktisk.no arbeider med å sjekke dette. Da hadde det sikkert fått mindre oppmerksomhet i vår statskanal, en av de fire radikale alibiene i faktisk.no. Man kan sette offentlige investeringer opp mot private skatteletter og vise at private skatteletter sjelden skaper flere arbeidsplasser enn den som er brukt på offentlige investeringer. Om den offentlige kronen brukes effektivt, er det ikke tvil om at det skapes arbeidsplasser. Det er det når man gir en krone i skattelette siden ikke hele kronen investeres i utstyr som skaper flere arbeidsplasser. Noen ganger, skjer endog det motsatte om kronen investeres i nye roboter. Hva som er effektiv bruk av en krone er også selvsagt et diskusjonstema. Det hører inn under økonomisk velferdsteori som vi regner med de som skriver på nettstedet faktisk.no har greie på. Et effektivt og rettferdig skattesystem kan være svært komplisert. Hvilken jernbane minner mest om den norske, den moderne kinesiske eller den indiske?

Fortsetter svekkelsen av våre statsfinanser er det ikke lenge før den indiske vist i videoen lenger oppe også blir mer effektiv enn vår.

Vi har i denne korte artikkelen satt investeringer i offentlig infrastruktur på 2 milliarder årlig opp mot en (formues)skattelette på samme beløp. La oss ikke urimelig anta at multiplikatorvirkningen av de offentlige investeringene er 5, mens den for skatteletten er 3. Det vil med andre ord si at de økte offentlie investeringene skaper en vekst i økonomien på 10 milliarder med tilhørende arbeidsplasser siden N=f(BNP, ... ) som sier at sysselsettingen er en positiv funksjon av samfunnets produksjon. Skatteletten skaper en vekst på 6 milliarder litt over halvparten av det de offentlige infrastruktur investeringene skaper og altså 4 milliarder mindre med våre forutsetninger. Dette kan også utformes på vekstform og sier at når (reelt) BNP vokser så vokser også sysselsettingen.

Bevis gjene at veksten i sysselsetting blir større med skattekutt enn med offentlige investeringer i infrastuktur. Jeg tror du skal slite uansett om du bruker en statisk eller dynamisk modell med (blant annet importlekkasje) og uten utenriksøkonomi. Så oppgaven for deg som ikke tror på min analyse blir å motbevise påstanden formulert i artikkelens overskrift. Vis meg gjerne hvordan du eventuelt greier å motbevise det jeg har skrevet i denne korte artikkelen. Det er best om du bruker en formell modell fremfor et mentalt tankeskjema, der jeg ikke alltid er sikker på fortegnene og størrelsene på ulike koeffisienter og parametre. Mentalt er det ikke lett å holde mange baller i luften samtidig, spesielt ikke når noen baller kolliderer med andre og de faller pladask til jorden.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Bvisa om Faktisk og andre faktasjekkere.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 4 august 2017. Sist oppdatert 14 august 2017

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Bokholderi og adferdsrelasjoner.

Noe av det første en ny økonomistudent lærer er at det er forskjell på bokførings (bokholderimessige) sammenhenger (identiteter) og relasjoner som utrykker ulike aktørers ønsker, for eksempel ønsket sparing (inntekt - konsum) og investering. I en lukket økonomi er sparing (S) alltid lik investering (I). Vi uttrykker det ved identiteten S==I. Adferdsrelasjoner er helt essensielt i økonomiske modeller. Det er de som uttrykker de ulike aktørers ønsker. For eksempel kan en enkel makro konsumfunksjon uttrykkes ved følgende adferdsrelasjon. Privat konsum er en funksjon av realdisponibel inntekt og rente. Uttrykt som adferdsrelasjon skriver økonomene generelt Cp=f((R-T)/P,r). For noen blir det gresk straks man uttykker dette matematisk, mens det for andre blir presist og oppklarende. Noen har hevdet at det er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse at man behersker matematikk på et visst nivå (for eksempel bachelor) for å få utbytte av (eller endog studere) samfunnsøkonomi. Skal man beherske økonomisk spillteori, bør man kunne lineær algebra. Man kommer vanskelig utenom den grenen innen matematikk om man vil forstå ulike øknomisk teoretiske spill samt økonometri. Lineær algebra er også viktig for effektivt og kompakt og beskrive og teste samfunnsøkonomien ved hjelp av simultane ligningssystemer. Hvor viktig er matematikk for samfunnsøkonomer og kan man bli en god økonom uten å ha et visst minimumsnivå i mattematikk? Vi lar det spørsmålet stå åpent. Personlig vil jeg høre argumentene først og få den mentale modellen til den du diskuterer med ned på papiret før jeg trekker en konklusjon.

Til orientering for teoretiske matematikere har ikke-lineære partielle differensialligninger vært brukt i økonomisk investeringsteori. Det er kanskje ikke så rart om man kjenner det økonomiske begrepet kapitalslit og det matematiske irreversibilitet innen ikke-lineære partielle differensialligninger. Søk på uttrykk som "Optimal Investment with Costly Reversibility" eller begynn søket på google med Andrew B. Abel og se hva google foreslår eller fortsett med Andrew B. Abel Tobin's q eller Andrew B. Abel optimal investment.

Når en bygning sprenges i luften enten bevisst, som følge av en ulykke, et attentat eller krig, er det kapitalslit dvs. negativ investering som kan modelleres med ikke-lineære partielle differensialligninger (med irreversibel løsning). Andre har sagt at man trenger ikke være rakettforsker for å forstå samfunnsøkonomi. Atter andre har gitt eksempler der rakettforskere som har prøvd seg på samfunnsøkonomi, har krasjet ut av bane. Det gjelder nok også svært mange som jobber i media bransjen. Diskuterer man smafunnsøkonomi i sosiale medier, ulike fora og nettsamfunn, ender det ofte med personangrep. Kjenner man lusa på gangen bør man slutte før det går så langt eller la vær å delta i debatten. Blant noen økonmer er en diskusjon mellom den første Nobel pris vinneren i samfunnsøkonomi, Ragnar Frish og Petter Jakob Bjerve, sosialøkonomi, finansminister og direktør i Statistisk Sentralbyrå kjent. Muligens finner du den diskusjonen (omtalt) om du leter på nettet. Diskusjonen endte med et matematisk maksimeringsproblem. Bjerve sin påstand kunne kokes ned til at det var mulig at et restriktert maksimum kunne være høyere enn et fritt. Globalt er Mount Everest den høyeste fjelltoppen på jorda målt fra havoverflaten, men vissnok ikke målt fra jordens sentrum. Avgrenser du søket til Norge, er Galdhøpiggen høyest om man ikke tar med isbreer på toppen. Avgrenser man søket til Europa, finner man ikke den høyeste toppen på jorda. Så vidt forfatteren av denne artikkelen har fått fortalt, svarte ikke Frish da finansministeren implisitt hadde påstått at det var mulig å oppnå et høyere restriktert enn fritt maskimum. Så selv når man har med finansministre, direktører i SSB eller professorer å gjøre skal man ikke stole blindt på det som sies. Spør en fagperson som er kompetent på området hva vedkommende mener. Tankemodeller bryter ofte sammen når de settes på papiret og de fortegnene man opererer med i hodet kan vise seg å være riv ruskende gale. Minus kan lett bli til pluss, jeg tenker ikke da på at --=+, men at man skal være uhyre varsom med å stole på verbale, endog skriftlige utsagn og påstander selv om de publisieres i offentlige dokumenter. Spuriøs eller falsk korrelasjon, er ikke et begrep vi skal gå nærmere inn på her, men ofte publiseres "vitenskapelige" artikler på grunn av spuriøs korrelasjon, multikolinearitet (et begrep som er mye brukt i økonometri) og tendensiøs utvelgelse av det materialet som presenteres. Ulike forskningsmiljøer i for eksempel SSB og Norges Bank kan også noen ganger komme frem til ganske ulike resultater. Så journalister og andre medie folk må være varsomme med å fremsette noe som fakta uansett hvem som presenterer det. Noen misbruker også forskning til egen fordel. Rene bestillingsverk er ikke så vanlige i Norge, men vær obs i disse "fake news" tider.

Dersom man blander sammen identiteter og adferdsrelasjoner har man liten forutsetning for å forstå samfunnsøkonomi. Som bokholderimessig sammenheng nytter det ikke å diskutere om sparing er lik investering. A posteriori gjelder det per definisjon i en lukket økonomi. I en åpen økonomi (med utenriksøkonomi) er sparing eller mer presist kapitalakkumulasjon lik innenlandsk nettorealinvestering + netto finansinvestering. A priori, kan en representativ investor ønske å investere mer enn vedkommende faktisk gjorde. Det uttrykkes ved en adferdsrelasjon, mer presist investeringsfunksjonen.

Statistikk kan "lyve"

Man kan ligge med hodet i dypfryseren og bena i stekeovnen og ha gjennomsnittlig normal temperatur.

Hvem har ikke hørt om mannen som var 1.70 høy, ikke kunne svømme og druknet da han vasset ut i vannet med en gjennomsnittlig dybde på 1 meter. Han kunne ikke svømme. Mest sannsynlig kunne han heller ikke statistikk, ihvertfall kjente han ikke det aritmetiske gjennomsnittet godt nok. Man kan for eksempel vise (ved lineær korrelasjon?) at når kvegbestanden stiger, så faller innvandringen til Danmark. Gjelder samme relasjon i Norge, bør man om man vil ha ned innvandringen stemme Senterpartiet og øke antall melkebønder. Det er også miljøvennlig med kortreist melk fremfor import av melk fra for eksempel Danmark.

Det er faktisk slike analyser man finner på nettsteder som diskusjon.no når innvandring og flyktninger diskuteres. Diskusjon.no har langt flere følgere enn [dokument.no], [stemalliansen.no] og [rights.no] som NrK nå er i ferd med å ta inn i varmen. På DinNettavis er de nettstedene fortsatt paranteser i samfunnsdebatten.

Som en første innføring i statistikk anbefales det å lese boken som er nevnt i den semantiske lenkesamlingen, "How to lie with statistics."

Teoretisk og anvendt statistikk

I teorien er teori og praksis det samme, men det er i teorien. Det er vanlig å undervise i sansynlighetsregning i faget teoretisk statistikk. Da begrenser man seg til å operere på en sterkt avgrenset del av den reelle tallinjen, nemlig enhetsintervallet, intervallet mellom origo og 1 [0,1]. På fagspråket er en stokastisk variabel en projeksjon fra sannsynlighetsrommet ned på den reelle tallinjen. Økonometri, populært definert som faget som skal gi empirisk (erfaringsmessig) innhold til økonomisk teori, er en del av faget teoretisk statistikk. Det er ikke et lett fag. Det såkalte identifikasjonsproblemet bygger på dyp erkjennelsesteori. Om man har samlet data over pris og kvantum, har man da identifisert en etterspørsels-, en tilbuds- eller en hybrid relasjon? Man kan påstå at man har identifisrt en tilbudsrelsjon, men den konkusjonen kan bryte sammen ved dypere analyse og innføring av flere variable (ukjente faktorer) i analysen. Det er lett å teste tyngdekraften, men ikke like lett å teste om økte offentlige utgifter fører til økonomisk vekst eller inflasjon. Samfunnsøkonomer, kan vanligvis (bortsett fra for eksempel såkalte Monte Carlo simuleringer) ikke teste økonomiske teorier og gjenta eksperimentet med nye data der og da. Økonomer må ta de data som samfunnsøkonomien produserer, ofte vil det si den som fremkommer av offentlig statistikk som for eksempel nasjonalregnskap. Offentlig statistikk er ikke alltid basert på fullstendige tellinger. Andre data bygger på utvalgs- og spørreundersøkelser. Haavelmo (jfr de semantiske lenkene på slutten av artikkelen) går i sin doktoravhandling "The probability approach in econometrics" som er like relevant i dag som den gang den ble skrevet, inn på de dilemmaene økonometrikerne står overfor. For oss som er utdannet på UIO og drillet i den skandinaviske samfunnsøkonomiske modell tenkningen, er det enkel lesing. Den påstanden skyldes muligens at forfatteren av denne artikkelen har økonometri som fordypningsfag og at jeg hadde Haavelmo som foreleser i noen fag. Jeg hadde ingen problemer med å lese og forstå den før jeg tok videreutdanning i matematikk.

Selv om økonometri er anvendt statistikk og matematikk, har faget sin egne begreper og emner. Økonomiske systemer og økonomisk historie er andre mer deskriptive fag som ikke krever samme fordypning i matematikk som økonometri og økonomisk teori. Et av mine favorittsitater, hentet fra en lærebok i finans er: "The only thing that did not lie is mathematics, simply because it can't". Gitt et maksimerings eller minimeringsproblem som kan formuleres matematisk, er det lett å sjekke om man har regnet riktig og hvilke forutsetninger (for eksempel skranker) som er aktuelle. Jeg påstår at en offentlig krone brukt til å bygge en bro er mer ekspansivt (gir flere arbeidsplasser) enn en krone gitt i skattelette til en som driver et importfirma som fortrenger norsk produksjon (av for eksempel ost). Hva sier historieprofessoren som Aftenposten bruker til å faktasjekke Faktisk? Uten å gå dypt inn i den ekeltes skribents subjektive hierarkiske oppfatninger er vi alle "løgnere" om vi ikke kan enes om en matematisk presisering av problemet. I samfunnsøkonomi er ikke det alltid så vanskelig som man skulle tro.

Søren Kierkegaard og Mark Twain var ganske direkte.

Søren Kirkegaard sa

Man kan lure seg selv på to måter: Man kan tro på noe som ikke er sant eller man kan nekte å tro på det som er sant

Det samme kan man si om å manipulere eller bruke statistikk på helt feil måte. Noen lever i en boble de aldri kommer ut av. Diskuterer man med slike, nærmes religiøse personer, bør man bruke tiden på noe viktigere. Valgfrihet, valgfrihet, valgfrihet til ditt og datt. Hvor ofte slåes man ikke i hodet med begrepet valgfrihet. Reelle valg kokes ofte ned til hvem som har tykkest lommebok. Personer med tykk lommebok som kan velge en dyr privat helseforsikring der man kan velge hvilke av verdens 10 beste sykehuser man vilø behandles ved. Har en enslig mor med 5 barn den samme valgfriheten? Har en minstepensjonist den valgfriheten? Har den atbeidsledige eller den uføretrygdede den? Mark Twain sa

Ikke argumenter med idioter. De vil dra deg ned på sitt nivå og slå deg med sin erfaring

Man lyver ikke om man ikke vet bedre. Man lyver ikke om man ikke forstår en sak, men man lyver om man påstår noe annet når man konfronteres med relevante fakta og kan ikke tilbakevise dem. Stahet, uvitenhet eller idioti?

Patriotisme er en kjeltrings siste tilflukt.

I lenkesamlingen nevnt i neste avsnitt har vi lenket til noen videoer som omtaler keynesiansk økonomi. Cambridge universitets økonomiprofessor Joan Robinson, av magne regnet som en av de store keynesianere, skriver i sin lille, men lesverdige bok Økonomisk filosofi på side 123:

Sikkert og visst gjør nasjonal patriotisme mye godt. Innen landegrensene virker den forenende. Den overvinner rasebestemte og religiøse grupperingers særpatriotisme og bidrar således til indre harmoni. Marxister finner at den i beklagelig høy grad overvinner klassemotsetningene. Men godt naboskap innad blir oppnådd ved å rette fiendtligheten utad. Mangt som ville blitt ansett som skjending i ens eget land rettferdiggjøres i den nasjonale interesses navn. Som dr. Johnson sa: «Patriotisme er en kjeltrings siste tilflukt». Vi har meget langt igjen før vi har klart å utvikle en nasjonal samvittighet som kan forvandle patriotismen til en trang til å gjøre det gode. Selvsagt gjør vi, særlig her til lands, stort oppstuss omkring den nasjonale samvittighet, men det består hovedsakelig i å holde hardt på at alle og enhver skal tilskrive vår nasjonale politikk høyst moralske bevegggrunner, snarere enn å utforske hva våre beveggrunner engentlig er.

Sensommerens begynnende valgkamp innspurt innleder med fokus på verdidebatt og ukultur. Vi får inderlig håpe at denne kulturdebatten er over etter første uke av valgkampinnspurten.

NrK dere er sannelig lettlurte, når dere åpner alle dører på vidt gap for FrPs politiske reklame. Send heller litt god gammeldags humor i beste sendetid.

Klokka er 18.00 04-08-2017 og NrK dagsnyttt 18 er på lufta med en fortsettelser av kulturdebatten som nå har endret karakter til en debatt om Norge som et Stasi lignende angiversamfunn der lærere oppfordres til å være tystere og angivere. Listhaugs statssekretær møter i hennes sted for å forsvare hennes siste utspill. Dette (lytt selv) er nok et svært lite for ikke å si marginalt problem som det er mer spekulativt enn reelt å ta opp nå i valgkampinnspurten. Det er nok langt mer alvorlig, ikke minst for barn, den signaleffekten den miljøfiendtlige økningen av farstgrensen bilens parti (jfr Mishan (1971)) har gjennomført. Friere ferdsel med snø- og vannscooter bidrar ikke bare til støyforurensing, men er også dårlig politikk i en tid der de fleste snakker om et grønnere samfunn og grønne verdier. Det er nok et bedre fokus i valgkampen enn Listhaugs debatt om ukultur og oppfordring til angiveri.

«Patriotisme er en kjeltrings siste tilflukt» og når «kjeltringen» ikke har noe annet å fare med, trekker vedkommende flyktningkortet. Det er en ukultur som ikke er forenlig med norske verdier i Fridtjof Nansens hjemland. Faktisk har det historisk vært ganske høyt under taket i Norge. Nå er det faktisk snart på tide å feie dette partiet under sperregrensen og få Venstre som vil sette flyktninger i arbeide fra første dag over. Faktisk er det noen ganger best å overse og ignorere de som kommer brune fra ferie og konsentrere seg om de faktiske og reelle problemene i samfunnet.

Har en lærer mistanke om at barn misbrukes eller mishandles på en eller annen måte, har læreren lovfestet plikt til å melde fra til barneværnet. Slik har det alltid vært i Norge. Den plikten eksisterte lenge før FrP ble dannet. At FrP faktisk ikke er partiet for folk flest, bør vel partiets medlemmer omsider faktisk ha forstått etter 4 år med blå-blått styre. Det er faktisk usant at FrP er partiet for folk flest. Punktum.

Elementær samfunnsøkonomi for journalister. Noen videoer og artikler.

Det er hevdet at man kan ta doktorgrad i fysikk ved å studere videoer som er lagt ut på YouTube. Muligens kan man ta doktorgrad i samfunnsøkonomi ved å gjøre det samme. Jeg har samlet noen artikler og videoer for den som ønsker å begynne. Det skulle gi en bedre bakgrunn for å faktasjekke det som skrives på og om faktisk.no.

Semantiske lenker og referanser.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Dyp læring og falske nyheter.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 21 juni 2017. Sist oppdatert 2 juli 2017.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Kunstig intelligens, maskin- og dyp læring.

Kunstig intelligens er i vinden som aldri før. Maskin- og dyp læring er relaterte emner som også blåses opp. Flere og flere selskaper tar i bruk kunstig intelligens. Det brukes i programvare du bruker daglig. Bruker du Google eller Bing som søkemotor, så bruker de kunstig intelligens som for eksempel nevrale nett i sine søkealgoritmer. Nevrale nett er sentrale algoritmer i dyp læring. Microsofts RankNet og Googles RankBrain bruker matematiske algoritmer og avansert kunnskap om språksemantikk til gradvis å lære mer om hvordan og hvorfor folk søker. Resultatet brukes til fremtidige søk. Programmet eller algoritmen, roboten om du vil, oppdaterer seg selv over tid. Nevrale nett er såkalte svart boks metoder i motsetning til regresjon som betegnes som hvit boks metoder. Nettopp det at nevrale nett, radiale basis funksjons nett (Bleivik 1996) og hybride metoder representerer en svart boks, gjør at mange kritiserer metodene. De vet ikke alltid hva de snakker om ettersom Nevrale Nett kan nøste (omslutte) andre mer kjente hvit boks metoder (Bleivik 1996 kapittel 15.2 - Tolkninger av nevrale nett).

Kunstig intelligens brukes også til i stemmegjenkjenning som i iPhones Siri, Microsofts Cortana og Google Now (se artikkelen nummer to nedenfor). Det samme gjelder bildesøk og automatisk oversettelse. Er du i utlandet og ikke forstår språket der, kan du snakke til smarttelefonen din på eget språk og den oversetter til det språket i det landet du befinner. Ganske smart om du skal handle i en butikk og du ikke kjenner det utenlandske navnet på det du søker etter. Jeg overhørte en samtale mellom to personer på et seminar der jeg nylig deltok. Ikke vet jeg om de var jurister, men den ene sa ihvertfall. Tenk deg at du har en stor sak med mange elektroniske dokumenter. De trenger endog ikke være elektroniske, da du kan bruke OCR skanning og kunstig intelligens til å konvertere papirdokumenter til elektroniske. Da kan du bruke kunstig intelligens til lete gjennom alle dokumentene, rangere dem etter ulike kriterier og liste opp viktige lover og dommer. Roboter kan bruke minutter og dager på det mennesker vil bruke uker og måneder på. Kan det tenkes at roboter kan gjøre jobben mer effektivt enn mennesker? Allerede i dag kan automatisk oversettelse være bedre enn den et menneske får til. Det er sikkert ikke lenge før automatisk oversettelse basert på dyp læring og nevrale nett gir en bedre oversettelse fra norsk til engelsk enn det en god oversetter kan prestere.

Dyp læring, roboter som trener og lærer seg selv og av andre roboter vil også kunne skanne nettet for falske nyheter og falsk vitenskap. Et singulært punkt betyr et maksimalt ustabilt punkt i kaosmatematikken. Tenk deg en fotball som ligger på toppen av et svaberg som er glatt og rundt til alle sider. Det skal bare et ørlite vindpust til før fotballen ruller utfor svaberget til en ny mer stabil posisjon. Den såkalte sommerfuglvingen er kjent langt utenfor kaosforskernes rekker. I et singulært punkt i Karibien, kan slaget av en sommerfuglvinge påvirke været her i landet. Må man være matematiker for å forstå det? Tenk deg en spring som står og drypper med en dråpe i minuttet. Du åpner den slik at den gradvis drypper med 2 og deretter 3 dråper i minuttet. Springens drypping er periodisk med periode henholdsvis 1, 2 og 3 dråper i minuttet. Du åpner springen enda mer og den drypper med k dråper i minuttet. Lar du k vokse, greier du ikke å telle dråpene og snart ser du kun en turbulent strøm. Den periodiske dryppingen er erstattet av turbulens. Når k vosker over alle grenser og går mot uendelig har du kaos i grensen. Den enkleste definisjonen på et kaotisk system er således et system med uendelig periodisitet.

Noen hevder at den dagen roboter blir mer intelligente enn mennesker, vil vi ha et slikt singulært punkt. Men hva menes det med at roboter er eller blir mer intelligente enn mennesker? Til hva? Til å dømme enn person skyldig eller uskyldig. Noen har brukt Bayes Teorem til det. Bayes teorem gjør at man kan trille om på hendelser. Dersom vi lar D være dømt og S skyldig, så kan Bayes teorem brukes til å trille om på de betingede sannynligheter P(S|D) og P(D|S). Løgndetektorer har man kjent til lenge, men så vidt forfatteren av denne artikkelen vet, er de ikke sentrale i rettssaker. Med kunstig intelligens og dyp læring, der man kan bruke roboter til å finne mønstre og avdekke inkonsistenser på en måte mennesker ikke kan, åpnes mulighetsrommet. Roboter har ikke sympatier eller antipatier. Det er ikke så lett med lobbyvirksomhet overfor roboter. Roboter bryr seg kort sagt ikke om de har med Kong Salomo eller Jørgen Hattemaker å gjøre.

Uansett er det et høyst diffust begrep uten ytterligere presisering og utdyping hva som menes med at roboter blir mer intelligente enn mennesker. Dersom for eksempel det å regne fort har med intelligens å gjøre, så er det mange år siden tallknusere knuste de beste regnekunstnere. Den dag robotene sier at de kan styre verden bedre enn oss mennesker og de skal lære oss hvordan, er vi kanskje i en slik singularitet.

Mange av dagens roboter er stive og lite menneskelige i sine bevegelser. Neste generasjons roboter vil bestå av stoff som kan reparere seg selv. Ved hjelp av 3-D printing vil roboten endog kunne forbedre seg selv ("augmented reality"). Om en robot for eksempel skal gå over en høy hindring den ikke kommer over slik den nå er, kan den for eksempel ved 3-D printing lage en innretning som gjør at den kan hale seg over hindringen. Vi har bare så vidt skrapt overflaten i kunstig intelligens, maskin læring, robotics og dyp læring. Nå står vi overfor neste generasjons nevrale nett som for eksempel såkalte "spiking neural networks". Allerede i dag har kunstig intelligens og dyp læring vært benyttet med hell til å avdekke falske nyheter. Neste generasjons nevrale nett vil sikkert bli enda mer effektive til å avdekke falske nyheter og falsk vitenskap. Man snakker om tingenes internett, også kjent under det engelske begrepet Internet of Things (IoT). IoT refererer til unikt identifiserbare objekter og deres virtuelle representasjoner i en internettlignende struktur. Det er nå utvidelt til å snakke om Internet of Everything og BIoT (BUILDINGS Internet of Things. (IoET er blitt brukt om Internet of Evil Things uten at vi skal gå nærmere inn på det).

Utvidet intelligens ("augmented intelligence") det vil si kombinasjonen av menneskelig med kunstig intelligens er kanskje det nyeste moteordet.

Se den semantiske lenkesamlingen til slutt for ytterligere informasjon.

Hjelpemidler i statistiske metoder, kunstig intelligens og dyp læring.

Søker man på nettet, mangler det ikke på statistisk og kunstig intelligens programvare. Vi nøyer oss med å liste noen du kan bruke til å utvikle dine engne dyp læring prosjekter.

Semantiske lenker og referanser.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

All makt til folket og IT-sikkerhet.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 19 juni 2017. Sist oppdatert 19 juni 2017.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Elementær It sikkerhet.

I neste artikkel nedenfor, kan du lese om hvordan privatpersoner og selskaper ble presset for penger av kriminelle som trengte seg inn på pcen din via en bakdør eller en trojan. Den mest vanlige måten å trenge seg inn i et system på er å sende en epost med en fil du laster ned på Pcen. Vi drøfter i denne artikkelen ikke hvilken antivirus- eller hard (modem, nettboks ...) eller bløt (den som finnes i operativsystemet ...) brannmur programvare som er best. Vi regner med at du har god nok antivirus- og brannmur programvare og at du bruker fornuftige og sikre innstillinger i operativsystemet ditt.

Råd 1.

Bruk en god epost tjeneste som for eksempel ProtonMail og åpne aldri en epost du ikke vet hva er. Last for all del ikke ned et vedlegg. Inneholder eposten et vedlegg med en .zip fil, ber du om trøbbel ved å laste den ned. Mest sannsynlig er det ondsinnet programvare.

Råd 2.

Slå på automatisk oppdatering av operativsystemet om du er administrator for Pcen du bruker. Surf aldri på nettet som administrator og skru av muligheten for en nettside til å laste ned ting fra nettsider du besøker.

Ulike lag av sikkerhet.

Tenk deg et hus med en kjeller, en første og en annen etasje. I kjelleretasjen ligger programvaren for internett serveren, for eksempel en Apache server.

I første etasje ligger et preprosessor for et programmeringsspråk som for eksempel php som oversetter php til html og leverer (parser) en webside. På samme nivå kan det ligge en database eller databasen kan ligge på en egen databaseserver. Siden php ligger på en webserver, kalles det et server script språk. Der finnes mange. Som et eksempel på et php program viser vi en kode vi først skrev om på DinItSide.no, nemlig hvordan man kan levere utlikt innhold til stasjonære og mobile plattformer:

// Bruker php filen  Mobile_Detect.php lastet ned fra http://mobiledetect.net/ 
include_once 'Mobile_Detect.php';
$detect = new Mobile_Detect();
if ($detect->isMobile()) {
echo <<< END_OF_TEXT
html kode for mobile plattformer her.
END_OF_TEXT;
}
else
{
echo <<< END_OF_TEXT
html kode for ikke  mobile plattformer her.
END_OF_TEXT;
}

I første etasje ligger også andre programmer som kjører på webserveren som ulike webapplikasjoner, for eksempel et spillprogram. Spiller du med en annen på nettet, bruker du altså en webapplikasjon. Slik sett kan en nettside oppfattes som en enkel statisk webapplikasjon selv om det ikke er slik vi tenker på et hypertekst dokument.

I andre etasje kjører programmer som ligger på din maskin og kobler seg til nettet for å kunne tolke og parse det som er lagret på en webserver. En nettleser er et eksempel på et slikt program. Moderne nettlesere er ganske avanserte programmer som kan kjøre andre programmer og tolke script språk som for eksempel JavaScript. La oss ta en snartur innom det kjente nettstedet three.js og implementere et eksempel. Som eksempel, tar vi den andrde snutten som er listet 19 juni 2017, animation / keyframes / json. Vi klikker på lenken og eksempelet kjøres i vår nettleser. Nederst i høyre hjørne, står det "View source". Vi kopierer de 109 linjene med kode. Markerer koden og trykker CTRL + C. Koden er nå på utklippstavlen i vår nettleser. Deretter hopper jeg tilbake til der jeg skriver dette dokumentet, lager en ny tom html5 fil, limer inn koden med CTRL + V og laster opp den nye filen (nettsiden) og her ser du resultatet om du klikker lenken med ankertekst collada keyframe example. Var det vanskelig?

Hvis ikke er det bare å lære seg JavaScript og begynne å bruke biblioteker som Three.js. Har man lært seg JavaScript, for eksempel på det kjente norske nettstedet W3Schools.com, er det bare å starte med å utvikle avanserte spill som kan kjøres i en nettleser. Man kan begynne med eksempelsamlinger som det florerer av på Three.js og andre steder på nettet og modifisere disse eksemplene til egne apper. Komponentene du finner på nettet er på sett og vis digitale byggeklosser som du kan sette sammen og modifisre på uendelig mange måter. Noen vurder Babylon.js (se den semantiske lenkesamlingen) som bedre enn Three.js. Der er en rekke biblioteker, så det vil ikke vi ta stilling til. Du greier uansett ikke å følge med på de mange bibliotekene som dukker opp nesten daglig eller ukentlig. Mitt råd er at du begynner med et bibliotek som er godt dokumentert, vedlikeholdes og har et godt brukersamfunn der du kan få svar på ting du lurer på. På gode brukersamfunn har du svar på et spørsmål i løpet av minutter.

Dersom du vil lage et nettsted med egenprodusert videobakgrunn eller en YouTube video bakgrunn, er det enkelt. Du finner mer om å lage nettsteder meg YouTube video bakgrunn i den semantiske lenkesamlingen til neste artikkel nedenfor. Den er tilgjengelig på to måter. På framsiden til Bvisa.no, kan du dobbeltklikke på lenker på hovedmenyen og bla ned til "How to Build a YouTube Video Website Background" og klikke på den lenken, eller du kan klikke første lenke under semantiske lenker til slutt i neste artikkel og bla deg ned til samme artikkel. Noen ganger er det raskest, siden hele den semantiske lenkesamlingen kan være stor for noen av våre nettsteder. Men jeg vil ikke bruke en video fra en tredje part som bakgrunn sier du. Jeg vil bruke en egen video som ligger på min egen webserver slik vi har gjort i første eksempel (egenprodusert videobakgrunn) ovenfor.

Du kan se hvordan vi har gjort det ved å studere kildekoden (høyreklikk + Vis sidekilde) eller (CTRL + U). Bruker du Vivaldi, som kanskje er den mest avanserte nettleseren, kan du klikke hovedmenyen merket V øverst i venstre hjørne. Deretter klikker du: Fil + Lagre side som ... Velg default - dvs Nettside fullstending og bla deg frem til mappen der du vil lagre filene. Deretter smokker du alt opp på nettet og tester siden. Mest sannsynlig funker det ikke. Du vil ikke se noen video, men kun en lenke nederst på siden. Høyreklikk og studer klidekoden. Ettersom du ikke har vidoene i ulikt format på din server vil ingen video vises. Klikker du på den første videolenken i kildekoden på vårt nettsted, kommer du til videoen i dette formatet. Den må lastes ned på din Pc og deretter opp på din webserver. Det samme må gjøres med alle de tre andre formatene (den siste - .flv filen - er i flash format og ikke så viktig lengre, da de fleste bruker nettleser der man ikke faller tilbake på en flash løsning), og du må bruke samme lenkestruktur som vi har brukt. Dermed er det mye lettere å bruke en video fra en tredje leverandør som YouTube eller Vimeo som bakgrunn. Men da er du prisgitt deres tjenste. Det sikreste er nok å bruke videoer du selv har lagt på egen konto på et videodelings nettverk som bakgrunn. Men du får aldri samme sikkerhet og kontroll på det som de du legger på eget nettsted.

Semantiske lenker til artikkelen

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Windows 10 oppdatering juni 2017 - et nytt kvantesprang.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 9 juni 2017. Sist oppdatert 14 juni 2017.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Cortana er nå Siris verste konkurrent.

Det er 9 juni 2017 og i dag foretok jeg større oppdatering av Windows 10 ved hjelp av Windows 10 Creator. Jeg har automatisk oppdatering av operativsystemet på, men denne fikk jeg i går forespørsel om å utføre straks eller utsette. Jeg utsatte den til i morgen som altså er i dag. Etter denne omfattende oppdateringen med langt flere omstarter av Pc'en enn det som er vanlig fikk jeg den sedvanlige menyen om hva som er nytt og det var gaske mye. Jeg bruker ikke Microsoft Edge, den nye nettleseren til Microsoft så mye. Men nå ser den ut til å bli bedre og jeg skal bruke den oftere sammen med de andre jeg bruker. En nettleser er et program de fleste utnytter for lite og de blir mer og mer avanserte. Nå kommer Windows 10 og Edge med en rekke nye eller forbedrede innstikk. Jeg installerte automatisk oversettelse, Translator for Microsoft Edge. Chrome har hatt automatisk oversettesle lenge. Man høyreklikker på siden og oversetter til engelsk som er det alternative språket til norsk for meg. Translator for Microsoft ka nå oversette websider til 50+ fremmedspråk med ett tastetrykk. Muligens har det vært mulig før i Edge, men det er nytt for meg, da Edge ikke er den nettleseren jeg bruker mest. Jeg innstallerte og Google News (med reklame). Den gir en meget god oversikt over ulike nyhets kategorier, men ikke så god som ulike nyhetskart. Det kan jo hende at Google News er hurtigere ute med nyheter enn tredje parts løsninger som streamer Google nyheter via sitt eget grensesnitt. Jeg installerte ikke Ad Blocker som også kom med den oppdateringen. Reklame styrer jeg selv på ander måter.

Samtidig konfigurerte jeg Edge slik at Outlook, synkroniseres med min Gmail og min Yahoo konto som jeg bruker til ulike ting. Dermed kan all epost leses i Outlook. Jeg har allerede samme funksjonalitet i Yahoo mail. Dermed, skulle jeg, av en eller annen grunn ikke greie å åpne Outlook, så kan jeg prøve med Yahoo mail. Gmail er den jeg bruker mest, særlig når jeg handler på nettet, så den er slik den alltid har vært. De nye Edge tipsene er organisert i 4 kategorier:

  • Nye funksjoner: hvor den mest interessante funksjoen for meg er Tilpass Microsoft Edge med populære utvidelser slik som Pin It-knappen fra Pinterest, Amazon Assistant, AdBlock, Adblock Plus og LastPass. Utvidelser kan enkelt lastes ned fra Windows Store.
  • Vær produktiv: Få varsler fra nettsteder. Støm innholdet ditt og lagre kreative ideer med Pinterest er mest interessant.
  • Vær organisert: Har med organisering av faner å gjøre. Lite nytt for en som har brukt Opera siden tidenes morgen og som nå bruker deres sønn Vivaldi samt Google Chrome.
  • Vær trygg: Slett din logg, kvitt deg med irriterende popup vinduer, surf privat (Når du surfer i Microsoft Edge i InPrivate-modus, blir verken informasjonskapsler, logg eller nedlastinger lagret. Velkjent fra andre nettlesere, men greit å vite. Ettersom jeg er svært fornøyd med Windows 10 defender, kan det jo hende at Microsoft sin løsning i Edge er minst like god som den som finnes i andre nettlesere) samt sikret gjennom design (Microsoft Edge hjelper å beskytte deg mot phishing og skadelig programvare mens du er på nett, så du kan føle deg trygg. Og kombinert med Windows Defender, antivirusbeskyttelsen som er innebygd i Windows 10, kan du stole på at PCen din er tryggere.) Jeg liker alltid integrerte løsninger fra en leverandør bedre enn intgrerte tredje parts løsninger, så det kan jo hende at kombinasjonen Windows 10 og Edge gjør dette bedre. Er Edge sikrere enn Opera og Vivaldi?
Gå i dybden på hva som er nytt:
  • Utforsk, skap og del i 3D - Åpne Paint i 3D
  • En ny måte å organisere Start-menyen på
  • Enda mer personlig tilpasset
  • Sov bedre med kveldsmodus
  • Håndskrivning med Office
  • Vær trygg med Windows
Hvor det siste punktet nok er suverent viktigst. Hadde de som bruker Windows 10 satt på automatisk oppdatering og brukt de riktige sikkerhetsinnstillingene i operativsystemet, kunne det sikker spart mange for penger og tid ved det siste omfattende virusangrepet, WannaCry, der noen fikk kryptert hardiskisken slik at Pcen ikke kunne brukes. Noen valgte å betale en sum til de kriminelle for å få utlevert en nøkkel (som ikke alltid fungerte) slik at de kunne gjenopprette Pcens tilstand. Det kunne vært unngått om man hadde oppdatert Pc'en i mars slik Microsoft foreslo. Lærepengen av WanaCry Ransom viruset må bli at det svarer seg å ha på automatisk oppdatering.

Rediger med andre i sanntid.

Er for de som har en nyere versjon av Office, og aktuell for dem som jobber mye i team. Funksjonaliteten er ikke ny. Det kan imidlertid være et godt nok samredigeringsprogram. Noen ganger er godt nok best.

Hvilken digital assistent er best, Siri, Cortana eller Google now?

I den semantiske videosamlingen finner du mer om Windows 10 sitt svar på iPhones Siri, Cortana. Har du Skype installert, kan du for eksempel si til Cortana, Ring (Call) Ola, så vil hun koble til Ola på Skype. Denne egenskapen er selvsagt også mulig på en bærbar eller stasjonær Pc om du har en mikrofon. Har du også kamera, går det altså fort å koble opp en video samtale via Skype, selv om Ola er på reise i Australia. Sammenligningen mellom Cortana på Windows 10, Siri og Google Now finner du i den aller første videoen.

Vær der, vær nyttig og rask

Kilde: Søkemotorer finner den og det er vel det viktigste?

I den semantiske lenkesamlingen finner du ytterligere informasjon som kom med denne oppdateringen samt mer om "fake news" og "fake science".

Semantiske lenker til artikkelen

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /